Loureiro kommer fra Vale do Lima i Minhoregionen i de nordlige kyststrøkene av Portugal. Loureiro kommer fra portugisisk for laurbær og aromaene skal etter sigende minne om bærene på laurbærtrærne. Tidsmessig har druen vært omtalt siden 1700-tallet i Melgaco og Villa Nova de Cerveira. DNA viser ett mulig nært slektskap til alvarinho. Planten er relativt produktiv og gir store tunge klaser. Tidlig modning og lite hardfør overfor de fleste sykdommer egentlig. Botrytis kan lett bli ett problem også. Plantingen spredte seg fra 1960 og 1970-tallet utover fra Ponte de Lima og ut i resten av Minhoområdet. Den har vært medvirkende til den økende interessen for Vinho Verde både lokalt og internasjonalt, og har også bidratt til den økte populariteten for hvitvin i Vinho Verde. For bare tyve år siden var rødvinsproduksjonen i distriktet større enn hvitvinsproduksjonen, og den er i dag kun rundt femten prosent og stadig synkende. De røde vinene fra Vinho verde er gjerne slanke, litt urtete og grønne og ble stort sett kun drukket lokalt. Det gjøres fortsatt men hvitvinene har fått ett eksportmarked.

Aromamessig har vi en drue som kan være veldig enkel om produsenten ønsker noe nesten anonymt, men i bedre eksemplarer dukker appelsinblomster, akasie blomster, appelsiner, fersken eller grapefrukttoner gjerne opp. Enkelte utgaver er svært transparente og delikate, ett eksempel er vinene fra produsenten Aphros med Aphros Loureiro og Aphros Aether hvor den i sistnevnte blandes med sauvignon blanc. Disse vinene viser svært delikate og nyanserte toner og er en øyeåpner for hva som faktisk er mulig i dette området. Quinta da Lixa lager en klokkeklar men anonym stil med noe epler og sitrus. Dette er mer det man tenker på som klassisk Vinho Verde, noe som er friskt og godt men lett og enkelt. Stilmessig har vi alt fra nesten vandige masseproduserte kommersielle viner som kan drikkes på terrassen en varm sommerdag via de som tydeligere viser druepreg men fortsatt er relativt enkle til noen få produsenter som begynner å lete etter essensen i hva potensialet egentlig er. Matmessig er lettere salater med sjømat, gjerne med en ørliten eksotisk vri som mango i og de tåler noe krydder, men hold det gjerne litt mer avdempet enn hva riesling kan tåle. Hvit fisk, stekt eller grillet går også fint sammen, det samme gjør blekksprut. Vinene synes å trives best nå ingrediensene på tallerkenen får skinne uten for mye sauser eller krydder. Lettere skalldyr er også fullt mulig, reker, blåskjell og sjøkreps, men til de to sistnevnte bør man finne en av de bedre produsentene. Vinene er gjerne blant de rimeligere og selv toppvinene koster sjelden over 250 kroner. Skulle du ikke finne en loureiro på polet er også alvarinho noe og se etter fra Vinho Verde. Vinene heter Vinho Verde fordi landskapet er ekstremt frodig og nesten tropisk frodighet enkelte steder, ikke fordi de smaker grønt. Lett og friskt, kall det gjerne sommer på glass.