1011 Views

Kjellernotater

September 11, 2017
Kjellernotater
Skrevet av:

administrator

Kjellernotater

«-When people ask me what part of Italy my wine is from, I tell them it’s from Spain.» Pablo Alvarez, ownerof Vega Sicilia

Tekst og foto: Christer Byklum

Det blir ofte noe mindre av de virkelig store vinene gjennom sommeren, men når jeg ser igjennom smaksnotatene fra de siste måneder er det jammen meg mer enn nok å skrive om. Først ut er en 2001 Château Pichon Longueville Comtesse de Lalandesvært nyansert og flørtende, begynner å modnes noe men fremdeles ung og tåler lett femten-tyve år til. Også en 2000 Comtesse fra magnum var besnærende og fortsatt meget ungdommelig, men drikker allikevel nærmest forbausende godt alt nå, slik mange fra denne årgangen gjør. En liten overraskelse var 2000 Château Ferriére, en litt lett men veldig elegant og nyansert vin fra Margaux, ett slott som er noe undervurdert. 1990 Château Lafite Rothschild fra magnum var ren eleganse, en kompleks, flørtende og silkemyk vin det er lett å overse i dagens ekstraksjonsverden. Utrolig flott og fremdeles ungdommelig. Hele tre stykker er smakt med minimal flaskevariasjon. 1989 Château Calon-Ségur var mer utviklet med en særdeles behagelig duft. Dette slottet ligger litt under radaren og er blant de første som er utsolgt under primeur hvert år. Denne flasken hadde fyll kun noen millimeter under korken og ble kjøpt i Saint-Emilion i sommer, helt fantastisk. Tåler lengre tid i kjelleren om du klarer å vente. Også en 1990 Calon-Ségurhar imponert i sommer, med flott detaljrikdom. Ikke alle slott som slo til i begge disse to årgangene. 1982 Château La Conseillante, ett fremragende Pomerolslott imponerer nok en gang med en rikdom på aromaer og intensitet, totalt uten tegn til ekstraksjon eller vulgær alkohol. En smaksbombe og allikevel svært elegant vin med en fantastisk ettersmak. En helt utrolig vin. 1955 Château Pichon Longueville Baronvirket først død, men kom seg med luft. Ikke en stor vin, men både negociant tapping (A.Lalande) og midt på skulderen nivå skulle tilsi at det kan bo noe riktig flott i bedre flasker. En 1964 Château Gazin klarte det utroligste, den dør hen i kjole og hvitt. Frukten er nærmest borte, ikke særlig kompleks lengre, men perfekt balanse, som fløyel i munn.

1990 Château Grand-Puy Ducasse fra intet mindre enn imperial (6 liter) viste frem en gangse utviklet nese, men var noe mer ungdommelig i munn. Fra flaske eller magnum begynner nok dette å nærme seg drikkeklart om du ikke er glad i for mye jord og støv i aromabildet. 1986 Château Meyney, nok en gang fra imperial viste seg frem som forførende og yngre og 86 er en strålende årgang for nær alle de gamle Cordiereiendommene. Både Lafaurie-Peyraguey, Talbot og GruaudLarose er alle svært flotte i denne årgangen. En siste imperial denne sommeren var 1976 Château Mouton Rothschild, en flott vin, men har hatt flere vanlige flasker med mer frukt og konsentrasjon. Tåler enda fem til ti år, kanskje mer om flasken er i topp stand, men blir neppe bedre enn den er nå. En liten Château Lanessanvertikal med årgangene 2010, 03 og 02 viste ganske så bra viner, men etter at en 1966 nesten slo føttene under meg på en smaking i vinter, er de allikevel litt skuffende. 1991 Château Latour nærmer seg toppen, slank og elegant stil, mens 2000 Carruades de Lafite fint tåler ti år til selv om det ikke er den største andrevinen i årgangen. En 1985 Mouton Rothschild forførte og bergtok alle rundt bordet, en eventyrlig flott flaske med ett hav av nyanser. En 1994 Château Margaux overrasket med sine eleganse og nyanserikdom og faktisk relative ungdommelighet. Slankere stil er det, men svært så drikkevennlig.

En sjelden om foreløpig ikke så gammel vin ble smakt, 2005 Gold de RayneVigneau. Hvor kun rundt 470 flasker ble laget dette året. Alle druene ble innhøstet på 2 timer sekstende september 2005, mellom klokken 09:00 og 11:00. Ved siden av 2009, den eneste årgangen som er laget av denne rike, konsentrerte og livlige vinen, særdeles flott. Overraskelsen om at den gullfargede væsken jeg fikk i glasset under en middag hos Dennis Dubourdieu var en 1959 Château Cantegril var stor. Dette er en svært billig Sauternes, koster rundt €15,- for en helflaske, og jeg hadde aldri ventet meg at denne litt forsiktige, men svært elegante og ganske lekne vinen kunne være fra dette slottet. 2001 Château Suduiraut, en skatt det begynner å bli vanskelig å få tak i, er smakt hele tre ganger denne sommeren, og for en vin. Den er elegant og nyansert tvers igjennom og finner du en flaske, kjøp den. Den er helt vanvittig, men ikke let etter tyngde og fylde, denne vinen handler om sarthet og ett hav av elegante aromaer. 1997 Château de Fargues er derimot i den tyngre og fruktige stilen med mye aprikoser og mer karamellisert stil. 1996 Château d’Yquem var en av de rikere flaskene med voks og intense tropiske frukter. Det er en del flaskevariasjon på 96 Yquem om dagen, fra de rike med voks, til mer elegante uten så mye av dette preget. Skulle likt å vite hvorfor forskjellene er så store. 1999 har noe av samme tendens, men ikke like tydelig.

2005 Henri BoillotCriots-Bâtard-Montrachet skulle sette en slags start på sommeren da temperaturen deiset langt opp på tyvetallet samme dag. En sjelden vinmark og en særdeles elegant og nyansert vin som trengte litt tid og luft for å vise sitt fulle jeg. Raffinert og kompleks, strålende vin. En svært rik 1990 Château LavilleHaut-Brion ble servert ved siden av, men klarte ikke å sjarmere på samme måte. 2004 Long-Depaquit Chablis Grand Cru Moutonne fra magnum var fremdeles ungdommelig i utrykket, med kjølige aromaer av østers, epler og noe gule frukter. Mineralsk, slank og elegant. 2001 Domaine du PavillonCorton Grand Cru ClosdesMaréchaudes viser mer modning med plommer, lær og røde bær, ikke den mest raffinerte, men det er også typisk for rød Corton. Bør drikkes de neste fem årene. Hos Raveneau i Chablis fikk jeg smake en 1978 Les Clos, en helt magisk vin som riktignok er på hell, men som fremdeles leverer til fulle med nøtter, nærmest røkte toner, mineraler, mandler og appelsinmarmelade. En opplevelse å ha smakt dette hos Raveneau. Også en Montée de Tonnerreflight imponerte som vanlig og 1998 fremstår som relativt moden med mye sitroner, gule epler og mineraler. 1996 trengte mange timer på å åpne seg, så tight at vi først lurte på om den var korket. Men du verden for en vin det ble etter tre timer, hadde det meste man kan ønske seg fra Chablis. En 1996 Montée de Tonnerre fra Gerard Duplessis sto ikke mye tilbake for Raveneau sin, men mye mer åpen med noe mer florale toner. Svært elegant vin. Nok en 1996 Chablis uten tegn til premox, denne gang fra Laurent Tribut og Côte de Léchet vinmarken imponerte også, med mer nøtter, smør og sitrus. Meget elegant og litt mer tander enn de to foregående noe som stemmer bra med vinmarken. 02 Château de La TourClos de VougeotVielles Vignes leverte en ganske intens duft, mye bær og noe fatpreg enda og man skulle nesten tro den var en del år yngre. Kraftig kropp for en burgunder, og bør ligge kanskje ti år til. 1995 Vogüe Bonnes Mares var fremdeles relativt ungdommelig, brukte noen timer i karaffel før den fikk noen elegante og flyktige florale toner over de intense umodne jordbæraromaene. Men klappet plutselig sammen i karaffelen etter rundt tre og en halv time.

En Mascarello vertikal ble sommerens store italienske høydepunkt, med 2003 Monprivato Riserva som den helt store vinneren. Men også 04 og 08 av både Villero og Monprivato imponerer stort. Nyanserte, balanserte, klokkeklare og elegante Baroloer. Også en 2001 Sassicaia leverte varene, fruktig men ikke så rik og kraftig som man lett kan tro. En liten La Rioja AltaGran Reserva 904vertikal imponerte også, 2001 er frisk, nyansert og elegant, 1998 noe mer tilbakeholden, 1995 har kommet lengre i utviklingen men har også mer av alt, og 1989 er rett og slett forførende. Meget flotte viner. Fra Rhône imponerte en 1989 ClapeCornas med sitt hav av elegante nyanser og duften var rett og slett besnærende. Litt slank i munn og med behagelige 12,5% alkohol. 1998 ChapoutierHermitage La Sizeranne var noe mer pompøs og fruktig med mye mørke bær, men allikevel blant de elegante. Flott vin. Avslutter med en strålende og ungdommelig 1985 Krug, den strammeste flasken jeg har hatt av denne, men ett hav av nyanser, meget elegant og flott vin.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy