Madeira-ikke lenger en pensjonisttilværelse Hetvin

Madeira var fra gammelt av kledd med mye skog, særlig laurbærtrær. Dette vanskeliggjorde jordbruk, og innbyggerne satte tidlig i gang med skogrydding, både vedhogst og store branner. Asken fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen år leverte Madeira hvete til Lisboa. Fortjenesten på denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 ble de første sukkerroene plantet. Sukker var på denne tiden en luksusvare i Europa, og den ga høy profitt. I siste halvdel av 1400-tallet ble de første levadaene konstruert, kanaler som sikret vanning av plantasjene og kraft til møllene. Den dag i dag er dette en populær turistattraksjon for fotturer på øya.

Utviklingen av madeiravin begynte med en rik vulkansk jord, gunstig klima og en rekke vindrueplanter hentet fra mange steder i verden. En av de første var Crete Candia Malvasia, en vinplante fra det 13de århundre fra Venezia. Venezia var den dominerende innen vinhandel i middelhavet, med virksomhet spredt over hele Europa. Ved 1500-tallet hadde utviklingen av Madeira Malvasia vinen startet sammen med andre varianter og ble allment anerkjent.

På 1600-tallet ble sukker byttet ut med vinranker på stadig flere steder. Etter hvert utviklet man også teknologi som sikret en mer stabil kvalitet på vinen, og rundt 1700 kan man si at Madeiravin ble født, slik vi kjenner den idag.

Madeiravinens modningsprosess

Madeiravinens modningsprosess ble oppdaget ved en tilfeldighet. Voldsomme transportforhold, og varmen mellom skipsdekkene på de tropiske sjøreisene utviklet ulike smaker på vinen som stadig ble sterkere. Det blir sagt at på 1600-tallet ble madeiravinen forsterket til 20% alkohol på grunn av sjøforholdene. På denne tiden var man avhengig av sjøreisen for å utvikle Madeiravinen. Men på begynnelsen av 1700-tallet endret dette seg.

Fasinert av denne omvandlingen vinen gjennomgikk på sine sjøreiser, begynte Madeiranerne å eksperimentere med ulike teknikker, blant annet en oppvarmingsmetode som kalles estufa «varm badstue», hvor vinen blir varmet opp i opptil 4 måneder. Temperaturen i en estufa ligger på ca. 37 til 55° Celsius, varierende med vinens kvalitet; de beste vinene lagres i lave temperaturer. Bygningene er i sten, og er delt inn i mindre rom der varm luft føres inn gjennom luftekanaler fra ovner. Dermed er all Madeiravin fra tidlig 1700-tallet og eldre, ikke laget gjennom estufagem. Men all Madeiravin fra slutten av samme århundre er det!

Estufa tanker er nå laget av rustfritt stål og prosessen begynner tidlig med Malmsey og Boal viner, med en kontrollert prosess med lengre gjæring for tørre viner som Verdelho og Sercial.  Madeira skal være 19 % alkohol og tilsettes 95-98% sprit for å stoppe gjæringen. For å oppnå en søtere stil, fermenterer man vinen i 2 dager. For en tørrere stil, fermenteres vinen i rundt 8 dager.

Canteiros – aldringsprosess med naturlig varme

Den andre tradisjonelle metoden kalles Canteiros, en aldrings prosess der vinen er lagret på fat i cirka 20 – 100 år med naturlig varme. Disse metodene blir fremdeles brukt idag.

Estufagem-prosessen gir madeira mye av dens karakteristiske smak, da den både fremskynder en avrunding av vinen og holder tilbake sekundærgjæring; prosessen fungerer i praksis som en mild form for pasteurisering. Videre blir vinen utsatt for luft, noe som får den til å oksidere. Dette gir den en farge som minner om for eksempel tawny portvin. Tidligere brukte man ofte fargetilsetninger som karamell, men det har blitt mindre vanlig.

Det at vinen blir utsatt for høye temperaturer og oksygen fører til at den blir mer stabil i ferdig tilstand. En åpen flaske madeira har derfor veldig lang holdbarhet, gjerne opptil et år. I en forseglet flaske er den en av de vinene som holder aller lengst, og det finnes eksempler på at madeira har vært i utmerket tilstand etter 150 år. I spesialforretninger i utlandet, er det ikke uvanlig å finne madeiraviner på rundt 100 år. Og det finnes Madeiraviner som er langt eldre.

Madeiravin til Washington DC

På 1700-tallet var etterspørselen av Madeiravin så høy at regelmessige leveranser ble sendt ut så langt som til Boston, Baltimore, Philadelphia og New York. Den var høyt verdsatt av viktige personer som Benjamin Franklin Roosevelt familien og var en av favorittvinene til den første presidenten i USA, George Washington. Hver dag drakk han et glass til middag og vinen er historisk kjent for å ha vært brukt under mange feiringer som f.eks i underskrivingen av den amerikanske erklæringen om uavhengighet 4 juli 1776 og igjen når Washington DC ble hovedstad i Amerika.

I løpet av det 18de århundret var sukker- og vinindustrien på Madeira mest eid av det Engelske folket som hadde bosatt seg på Madeira siden det 17de århundre. Mange av dem som ble født på øya tilpasset seg snart skikkene og var i stand til å snakke begge språk. Men i 1852 traff katastrofen øya: 90% av druene ble ødelagt av mugg-epidemien som gjorde at 70 engelske selskaper gikk konkurs. Noen få år senere ble øya rammet av vinlusen Phylloxera fra Amerika som fullstendig ødela de gjenværende anleggene. Mange år senere var det bare 15 igjen av de etablerte selskapene som forble på øya for å hjelpe selgerne gjennom denne vanskelige perioden.

Madeira vininstitutt blir grunnlagt

Tidlig på 1900-tallet ble madeiravinen gradvis gjenopplivet og i 1979 ble Madeira vininstitutt grunnlagt (lnstituto do Vinho da Madeira). Formålet var å observere og dirigere hele Madeiras vinproduksjon, kontrollere alle trinn fra plantingen til gjæringen og til sist, tappingen på flaskene og deretter få bevilget det offisielle DOC stemplet. The Madeira wineinstitut (IVBAM.com) , er underlagt vininstituttet i Portugal. Under vininstituttet, ligger Madeira D.O men det drives av IVBAM. I Portugal er D.O. underlagt vinsinstituttet men driver selv i hver region.

I dag er madeiravinen meget godt kjent over hele verden, ikke bare som bordvin men også som en fantastisk kulinarisk vin. Madeira har en del viktige vinprodusenter, slik som Henriques & Henriques, Madeira Wine Company som etter tilbakekjøpet fra Symington nå tilhører Blandy familien med 90%, Vinhos Barbeitos, Vinhos Justino Henriques, Filhos, Pereira d’oliveira Vinhos og Silva Vinhos som alle fremdeles lager eksepsjonelle viner.

Madeiravin av de «fem edle hvite»

Nå til dags blir vingårder fremdeles dyrket omkring på øya, men hovedvingårdene til de største vinprodusentene ligger i områdene til Funchal, Estreito Câmara de Lobos, Ribeira Brava, Caniço, Porto da Cruz, Campanário, São Vicente og Ribeira da Janela. Alle dyrker de et stort utvalg av druer, slik som Malvasia(Malmsey), Boal, Verdelho, Tinta Negra, Bastardo, Terrantez, Sercial og noen bordviner som Muscatel Setúbal. Porto Santo med sitt tørre klima dyrker mest Listrão og noen andre sorter. Dessverre utgjør den røde Tinta Negra nesten 85% av den totale produksjonen av Madeiravin, og dette er stort sett en 3 år lagret konsumvin av middels kvalitet. Men Madeiravin av de «fem edle hvite» druene malvasia (malmsey), boal, verdelho, terrantez og sercial er i en helt annen klasse! Det totale arealet er bare 500 hektar fordelt på 1600 vindyrkere og den største enkeltvinmarken er på kun 10 ha. Det produseres rundt 4 millioner liter Madeiravin i året.

Etter diktaturets avvikling har øyene opplevd en kraftig modernisering, både sosialt, økonomisk og på infrastruktur gjennom byggingen av et tunnelsystem som til og med overgår Norge! Portugal ble med i EU i 1986, og utviklingsmidler herfra har betydd mye, ikke minst på transportfronten. EU-subsidier har bidratt til at bananer og sukkerrør har fått støtte, vinranker har ikke fått like mye. Dermed dyrkes det dessverre nå bananer (opp til 250moh) på flotte terrasser som tidligere hadde vinplanter. Som store fans av Madeiravin, håper vi at bananplantene må vike og at vinplantene gjenerobrer sine gamle terrasser!

Smaking av Madeiraviner fra Madeira Winecompany:

Peacock´s 5 år Cercial:

Klar, lys gyllen
Nese: Honning, paprika, kaffe.
Munn:Høy syre, middels fyldig, honning, karamell. Tørr og middels lang ettersmak med litt bitterhet.

Blandy´s Sercial 10 år:

Klar, gyllengul.
Nese: Kanelstang, mørk sjokolade, kaffe.
Munn:Høy syre, røde epler, noe bitterhet i en syrlig lang ettersmak. Litt saltpreg.

Blandy´s Bual 10 år:

Klar, lys oransje gyllen
Nese: Tørket aprikos, karamell, appelsinskall.
Munn: Appelsinskall, fersken, honning. Bra syre.Middels lang ettersmak.

Blandy´s 1998 Verdelho:

Klar, lys gyllengul med litt grønnstikk
Nese: Karamell, kaffe, brente mandler, jord. Høy intensitet.
Munn: Flott fylde, noe bitterhet, honning og gule modne frukter. Fantastisk bra balansert syre.

Cossart Gordon 5 år Verdelho:

Klar, gyllen orange.
Nese: appelsin, kaffe, tobakk.
Munn:Bra balansert syre, honning, karamell, mandarin. Litt pepper i ettersmak. Middels lengde.

Blandy´s 1996 Malmsey/Malvasia:

Klar, dyp gyllenbrun.
Nese: Karamell, vanilje, kanel
Munn:God fylde, tropiske frukter, honning, høy syre, kaffe og hvit sjokolade. Lang tørr ettersmak

Blandy´s Malmsey(Malvasia) 1988:

Klar, gyllen karamellfarge.
Nese: Røyktoner, kaffebønner, bjørnebær, kirsebær, honning.
Munn: Høy syre, tropiske frukter, kirsebær og karamell. Lang fyldig og syrlig ettersmak med noe tørrhet.

Blandy´s Verdelho 1975:

Klar, gyllenbrun.
Nese: Tørket frukt, vanilje, litt lær, lakris.
Munn: Fin fylde, god syre, litt krydrete toner, lang spicy ettersmak.

Cossart Gordon 5år Malmsey/Malvasia:

Klar, mørk brunoransje
Nese: Brent kaffe, moden plomme, kaffe og noe sødme.
Munn:Fin syre, gule modne frukter, honning og bringebær, hvit sjokolade, eikepreg. Lang
litt spicy ettersmak.

Blandy´s Bual 1969:

Klar, gyllenorange.
Nese: Ananas, vanilje, jord, kirsebær.
Munn: Fin syre og god frukt. Fin balanse, noe spicy toner, gule plommer, tropisk tørket
frukt. Lang syrlig ettersmak med noe tørrhet og litt bitterhet.

Blandy´s Bual 1958:

Klar, dyp mørk rødbrun.
Nese: Appelsinskall, aprikos, sjokolade og kaffe.
Munn: Modne mørke frukter, en del sødme, litt salt. Bra syre. Lang ettersmak.