Hjem Nyheter Merlot

Merlot

Den pinot noir elskende Miles fra filmen Sideways utsagn gjorde at salget av viner laget av merlotdruen sank dramatisk i USA. Fra mitt ståsted er det egentlig litt merkelig, for de vinene jeg oftest bommer på blindt er nettopp de merlotdomminerte vinene fra Pomerol mot de rikere burgunderne som Gevrey, Morey og Chambolle. Disse burgunderne kan vise litt mørkere frukt, krydder og lærtone, samt en fin saftighet som også er ganske typisk for enkelte Pomeroler, særlig de med høy grad av merlot i blandingen. Man skulle tro at tanninstrukturen ville utgjøre en tydelig forskjell, men det kommer helt an på produsentens fatbruk. Som purunge er det sjelden jeg bommer, men gi vinene ti år pluss i kjelleren, og det er ikke alltid like lett. Enkelte Cortoner og Pommarder kan også bevege seg i denne retningen, så er man burgundmann, burde man også være Pomerolmann (-dame) i min verden. Og denne noe utskjelte druen klarer også en annen bragd som den nesten bare deler med pinot noir, ekstremt høye priser på de mest ettertraktede vinene. Lafite Rothschild er dyrt, men ikke ved siden av Petrus eller Le Pin. (Eller DRC Romanée-Conti). Merlot har også en annen likhet med pinot noir, den kan ha en utrolig bløt og fruktig sjarme selv i rimelige viner, om vinen er vellaget. Men den blir raskt moden og overmoden noe som gir høy alkohol og syltetøyaromaer. Men på de rette vinmarkene hvor leiren kjøler røttene så modningen ikke går så raskt, noe nettopp platået hvor Pomerols beste produsenter holder til har, kan druen oppnå en sublim eleganse og raffinement. Petrus viser for eksempel gjerne blåbær, ett lett sjokoladepreg, noen eksotiske toner og krydder, i kjøligere årganger kan røde bær komme inn, i varmere årganger bjørnebær. Vinene er noen ganger ekstremt parfymerte. Ettersmaken kan vare i minutter. 2010 varte hele kjøreturen fra Petrus til Ausone som eksempel.

Den tidligste omtalen av druen er fra 1783 fra Libourne, byen som vinmarkene i Pomerol krasjer inni. Navnet stammer visstnok fra fuglen merle, som er svarttrost på norsk. I det gamle oksitanske språket heter denne fuglen merlau som er samme skrivemåte som de eldste funnet angående druen. Fuglen elsker disse druene. Château Cantemerle i Médoc betyr svarttrostsangen. Merlot er en fetter eller kanskje snarere søsken av cabernet sauvignon, de deler begge faren cabernet franc. Men moren har vært ukjent lenge, men det er en nesten utdødd druesort ved navn magdelaine noires des charentes. Druen stammer fra Gironde som er området Bordeaux ligger i. Merlot er en bestanddel av nesten samtlige viner fra Bordeaux i blandinger fra 1 prosent til endruevin. Petrus kan være endruemerlot, men ikke bestandig. Merlot gris er en mutasjon mens merlot blanc er ett avkom hvor den andre foreldren er folle blanche. Dette er en svært sjelden drue i dag. Merlot selv dyrkes over hele kloden og er en av de mest plantede druesortene av alle. Den leverer fra ypperste elite i Pomerol til Masseto og Tua Rita Redigaffi, to ettertraktede italienere, via noen av Californias topprodusenter til en del av blandingen i enkelte chiantier og mengder av mer eller mindre kommersielle viner. Den er en allrounder som bortsett fra i de aller beste årgangene, er nødvendig for å gi fylde til cabernet sauvignon og som kan flørte veldig om vinmakeren vet hva han driver med. I Saint-Emilion hvor det er varmere jordsmonn (grunnet mindre leire) kan den bli overmoden og når raskt femten prosent alkohol og selv om vinmarkene glir usynlig over fra Pomerol til Saint-Emilion bør merlot her ha støtte av cabernet franc som modner senere. Nabovinmarkene i Saint-Emilion består mer av grus. Ellers risikerer vinene bare å bli plumpe. Glimrende følge til det meste av kjøttretter fra storfe og vilt, takler grillmat, biff, lam, reinsdyr og rype om det er nok kvalitet på vinen. Merlot er en kommersiell lettdyrkelig drue som i riktige hender under riktige forhold også er en superstjerne.