En «Léoville Las Cases»-vertikal

Det hele foregikk til langt ut i de små timer i en villa på Ulvøya i indre Oslofjord. Maten ble laget av gode hobbykokker og stemningen på slike smakinger blir som regel nært magisk, usnobbete og helt uformelt.Med vinene fra en legendarisk eiendom som Château Léoville Las Cases kan det rett og slett ikke bli feil.

“A loaf of bread, a jug of wine,
and thou.” Omar Khayyam

Historien om Léoville

Mont-Moytié var navnet på ett større stykke land. Navnet er satt sammen av «mont», som betyr noe i retning av en grushøyde på lokaldialekt, og «Moytié», familienavnet til en rik lokal familie. Denne familien får æren av å være de første som planter vinstokker en gang på tidlig 1600-tall. Naboeiendommen Latour, på andre siden av bekken, hadde alt hatt i alle fall noen drueplanter i nesten 200 år før dette, så man kan jo spekulere i om det også her haddefantes noe beplantning, men kildene har dessverre forsvunnet ut av historien. Fra 1638 vet man imidlertid med sikkerhet at druer har vært dyrket på eiendommen.  En av Moytiédøtrene fikk med seg landet inn i ekteskapet med Blaise Antoine Alexandre de Gascq, Seigneur de Léoville. De Gascq var president i parlamentet i Bordeaux og en svært innflytelsesrik og rik man som tidlig klarte å få Léoville til nye høyder kvalitetsmessig. Som i dag var det alt på hans tid regnet som ett av de, hvis ikke den beste eiendommen for vin etter Latour, Lafite, Margaux og Pontac (Haut-Brion).

Marquis de Las-Cases

Alexandre de Gascq døde barnløs i 1769 og fire familiemedlemmer tok over,  hvorav den ene av de fire søsknene bar tittelen Marquis de Las-Cases-Beauvoir. Men hodene satt løst på adelen den gang og i 1794 måtte Marquisen rømme Frankrike og staten beslagla eiendommen. Opprinnelig skulle hele eiendommen selges, men kun en fjerdedel ble solgt til Hugh Barton, og dermed så Léoville Barton dagens lys. Marquisenssønn må derimot ha kommet på god fot med Napoleon, for når faren dør i 1815 fikk han overta det resterende Léoville. Pierre-Jean, som han het, var Maréchal de Champs under Napoleon, en ofte feilaktig oversatt feltmarskalktittel som av rang snarere er en general i hæren. Han arvet mesteparten også fra sin onkel og to tanter, mens hans søster Jeanne kun fikk en liten andel. Dette ble den andre oppdelingen av Léoville. Jeannes datter giftet seg med Baron Jean-Marie de Poyferré og derav nok en kjent eiendom i dag.

Delon

Men «vår» eiendom går nå ett langt roligere liv i møte under navnet Léoville Las Cases. Pierre-Jeans sønn Adolphe arver, for så å la sine tre barn få like eierandeler når han selv dør. Men alle barna hadde ikke en like stor interesse for eiendommen og sønnen Gabriel ønsket å selge sin andel, antagelig for å betale skyld. Søsteren Clothilde kjøpte noe av andelen, resten havnet på hendene til forretningsmenn i vinhandelen. ThéophileSkawinski kjøpte ikke bare andeler, han ble generaldirektør på eiendommen også. Hans svigersønn André Delon var første generasjon av dagens eiere, familien Delon, til å bære navnet som har flertallsaksjene i dag. Den siste Marquisen av Las Cases som eide aksjer solgte seg ut i 1900, ikke av ønske, men av nødvendighet. Jeg ble engang fortalt at enkelte av Marquisens nålevende etterkommere innehar noen få symbolske aksjer, men har verken fått det bekreftet eller avkreftet.

Vinmark og druer

I Médoc sier en at man umulig kan lage stor vin om ikke vinmarkene kan se vannet. En sannhet med modifikasjoner, men Las Cases har panoramautsikt mot Gironde. Vinmarkene ligger helt nord i kommunen Saint-Julien og det er kanskje bare førti meter mellom vinstokkene her og til naboen Château Latour i Pauillac. Vinmarken ligger bak en mur og er i ett stykke i motsetning til de avstykkede parsellene til de to andre Léovilleeiendommene, og heter Grand Clos, totalt 50 hektar. En 20 hektars plott lengre inn i Saint-Julien hører også til, samt en 5 hektar Petit Clos lengre syd og en andel skog. Beplantningen er ifølge siste oppdatering 66 prosent cabernetsauvignon, 24 prosentmerlot, 9 prosent cabernet franc og 1 prosent petit verdot. Det er noe overaskende å se en økning av andelen merlot i senere år med nedgang av cabernet franc og petit verdot. Merlot når tidvis svært høye alkoholnivåer i Médoc, samtidig kan forklaringen være bedre kartlegging av jordsmonn her som andre steder, noe som har ført til en rekke endringer av druesammensetningen i vinmarkene. Cabernet trives ikke i for leirholdig jord og nå replantes slike jordstykker med merlot.

Rangering:

Léovilleeiendommene har vært blant stjernene i vinverden i århundrer og er alltid blant de beste vinene i hver eneste årgang i Bordeaux. Léoville Las Cases sammen med Latour og Haut-Brion, kanskje den eneste av eiendommene som aldri har hatt en svak periode. Vinene er slanke mens de er unge og lukkede, en stram stil som føles mer Pauillac enn Saint-Julien. Det er først når de virkelig blir modneat de viser en mer sjarmerende og sensuell side, noe som kan ta tretti eller til og med femti år, noe man gjerne forbinder med Saint-Julien. Denne kvelden inneholdt både yngre og eldre legendariske årganger og etter flotte viner som 1945, 1959 og 1961 føles selv 1982 altfor ungt. På 60-tallet har 62 og 64 gode muligheter utover 61 og 66 til å være flotte viner enda. 1970, som ikke var med denne kvelden, og 1978 er i mine øyne kanskje de to beste fra 70-tallet, med 75 og 76 rett bak. Men som alltid med gammel vin er det til dels store flaskevariasjoner. 80-tallet har 82,83, 85, 86, 88 og 89 som høydepunkt, hvor noen er høyere enn andre. 90, 95, 96, 98 og 99 på 90-tallet, men 97, 94 og 91 kan overraske positivt.På 2000-tallet kan alle årganger varmt anbefales, 02 og 07 er de svakeste.

1998 Château Léoville Las Cases:

Mørkt rubinrød med innslag av solbær, noe kaffe og lær på duft. Ungt og mørkt utrykk. Svært kompleks og tett for årgangen. Frisk syre, modne tanniner, munnen er mer åpen, men trenger ti år til for å gi slipp. 92

1995 Château Léoville Las Cases:

Rubinrød farge. Parfymert nesemed innslag av solbær, lær og noe vanilje. Frisk syre, modne tanniner, balansert og moden følelse, moden som i «ripe», ikke klar for konsum. Svært lang og nok ett ti års prosjekt. 93

1994 Château Léoville Las Cases:

Rubinrød farge. Lakris, solbær og litt fremstikkende fat på duft. Frisk syre, modne tanniner, litt mye fat i munnen også, ikke helt optimal flaske, mangler litt frukt. 87

1990 Château Léoville Las Cases:

Rubinrød med tynn tegl kant. Parfymert og intens, nesten rik nese med innslag av lakris, solbær. Frisk syre, modne tanniner, litt sødmefull, mer enn ’89, noe som er uvanlig. Nok ett ti års prosjekt eller fire-fem timer på karaffel. 93

1989 Château Léoville Las Cases:

Rubinrød med tynn tegl kant. Solbær, noe parfymert, litt hengt kjøtt og lakris på duft. Frisk syre, modne tanniner, litt varm frukt og høy modning (ripe). Kaffe og plommer i ettersmaken, lang. Fem til ti år til i kjellerne anbefales. 94

1986 Château Léoville Las Cases:

Rubinrød. Parfymert, dyp og intens nese. Nesten yngre enn mange andre flasker, og mer åpen, men denne fikk svært lang dekantering. Fem timer, kunne fint hatt mer. Lagvis og nyansert, svært raffinert. Frisk syre, modne tanniner, fantastisk struktur og tekstur, nydelig flaske og utrolig lengde. 99

1985 Château Léoville Las Cases:

Helt topp skulder «fill». Rubinrød med tegl kant. Lagvis nese, lett krydret, solbær, lær, parfymert og svært nyansert. Lukter helt nydelig. Frisk syre, modne tanniner, svært elegant i munn og lang om noe slank. 95

1983 Château Léoville Las Cases:

Denne var desverre ødelagt av feil (for varm) oppbevaring.

1982 Château Léoville Las Cases:

Rubinrød med tynn tegl kant. Forfriskende nese, nyansert for den rike 82-årgangen, solbær, sedertre, lett parfymert, mindre rik og svært kompleks. Frisk syre, modne tanniner, nyansert og lag på lag, mangler heldigvis årgangens noe tunge preg. En strålende flaske. 97

1981  Château Léoville Las Cases:
Topp skulder «fill». Rubinrød med tynn teglrød kant. Lett parfymert,men flat i munn, kort og enkel i dette selskap. Kanskje ikke helt topp flaske. 85

1979 Château Léoville Las Cases:

Lav toppskulder «fill». Brilliant rubinrød med granateplerød kant. Litt tørrende/støvete nese med litt varmt preg. Frisk syre og få tanniner, fremstår noe friskere i munnen, en litt sliten flaske, men ikke så sliten at man ikke kan nyte den. 89

1978 Château Léoville Las Cases:

Topp skulder «fill». Rubinrød med tegl kant. Lukket først og med mer luft dufter av nyper, lær, paprika, noe krydret og kjølige solbær. Frisk syre, polerte tanniner, nesten kremet munnfølelse, forfriskende. En deilig flaske. 92

1976 Château Léoville Las Cases:

Topp skulder «fill». Rubin med rød kant. Noe paprika, solbær, sort te, lær og sedertre. Frisk syre, modne tanniner, forfriskende og delikat, noen ville sagt lett sursøte kirsebær. Forfriskende. 92

1975 Château Léoville Las Cases:

Dessverre korket

1971 Château Léoville Las Cases:

Topp skulder «fill». Rubinrød med tykk tegl kant. Noe solbær, vanilje og smørbukk. Trengte overraskende lang tid på å åpne seg, parfymert etter en time. Frisk syre, livlig og modne tanniner. Ganske så behagelig frukt i munnen, men ettersmaken avslutter brått. 88

1966 Château Léoville Las Cases:

«Fill» til nederst i halsen. Rubinrød med tynn rød kant. Sedertre, nesten røff solbær, te og asparges på duft. Blir rikere med mer luft. Frisk syre, avslepne tanniner, litt sursøt ettersmak. Etter hvert kommer flott parfymering og en rundere og mer elegant kropp. Trengte tid i glasset. 93

1961 Château Léoville Las Cases:

«Fill» helt oppunder halsen. Brilliant rubin med tynn oransje kant. Svært lukket først, selv en time i karaffel holdt ikke. Når den først kommer er den utrolig ungdommelig, selv om forrige flaske var lignende ungdommelig var den åpen rimelig fort. Kjølig frukt, solbær, dadler, fiken og lær, men også noe helt ubeskrivelig nyansert og komplekst. Frisk syre, tanninene er her enda, lag på lag, svært lang ettersmak. Denne holder ti år til pluss om man ønsker. 97

1959 Château Léoville Las Cases:

Topp skulder «fill». Brilliant rubinrød med tynn oransje kant. Rik nese, solbær, lær og noe søt-tobakk. Rikere stil enn 61, men kanskje noe mer nyansert også. Floral og parfymert. Frisk syre, modne tanniner, avrundet, nesten litt bløt tekstur, forfriskende og svært lang. 98

1955 Château Léoville Las Cases:

Dansk tapping (Carl Reffs) Midt skulder fyll og helt klart «risky». Rubinrød med oransje kant. Fiken og noe parfymert, men også støvete. Frisk syre, lett madeirisert munn, mangler litt frukt. Bedre enn forrige flaske, men ikke optimal. 84

1945 Château Léoville Las Cases:

Midt skulder «fill». Klart rubinrød med tynn oransje kant. Utrolig flott nese, parfymert, lag på lag, litt rik, men også forsiktig, samtidig ganske intens. Floral, sedertre, aldeles nydelig duft. Frisk syre, modne tanniner, avrundet og polert følelse, den noe rike frukten i årgangen er her tonet litt ned, svært lang. 98