Islay utales for øvrig Eye-la, og en god huskeregel er at omtrent alt på øya utales annerledes enn man tror slik det gjerne er i møte med skotter. Navnets betydning er man usikre på, men mange mener det rett og slett bare betyr Øya. Blant whiskyentusiaster vil nok mange mene at dette er et passende navn, for dem finnes det nemlig bare én øy, Islay.  Øya består for det meste av torv, noe som gir whiskyen herfra sitt særpreg. I tillegg finnes rikelig med elver og innsjøer med klart og godt vann, med andre ord forhold som er perfekte for å lage Usige Beathe, Livets vann.

Sjøbrisen som blåser innover øya fra alle kanter absorberes av torven som igjen blir tatt opp og tørket i samme bris. På Islay finnes det ikke skog, så det var torven som ble brukt som fyring for å tørke bygget. Det er derfor de første whiskyene herfra fikk sitt karakteriske torvpreg.  Selv vannet som fyller kjelene blir farget bruntpå sin ferd gjennom torven til Islays mange destillerier.

Med en kystlinje på litt over 210 kilometer er det møte mellom Atlanterhavet og den bløte, menville naturen som dominerer sanseinntrykkene. Luften bærer preg av torvrøyk, tang og havsalt, og noen ganger et herlig drag av vørter fra et av de mange destilleriene på øya. Islay huser åtte fungerende destillerier; Bunnahabhain, Caol Ila, Ardbeg, Lagavulin, Laphroaig, Bowmore, Bruichladdich og Kilchoman. Med en populasjon på om lag 3,500 innbyggere setter whiskyindustrien et kraftig preg på dette lille samfunnet.

I de siste årene har etterspørselen etter whisky fra Islay vokst i alle deler av verden. Turister kommer fra Canada i vest, til Japan i øst. I det du setter fot i bittelille Port Askaig, en av øyas to fergekaier, blir det klart at øysamfunnet ikke har latt seg nevneverdig prege av denne utviklingen. Her finnes det ikke noen suvenirbutikk eller lignende, kun et informasjonshus, en bussholdeplass og Port Askaig hotell. Kaien er ikke større en den trenger å være, den er akkurat lang nok for ferga den skal ta imot. En smal, snirklete vei er kaienes eneste utfartsåre og veien går rett til øyas største by, Bowmore. Her er det umulig å ta feil, det er ingen andre veier å velge.

Byen Bowmore er med sin beliggenhet midt på øya et naturlig sted for mange å bo under et opphold på Islay.  Øverst i byen ligger øyas runde kirke og 100 meter ned i veien ligger destilleriet Bowmore. Mellom disse landemerkene foregår bylivet i et behagelig tempo. At byen er liten, betyr ikke at det skorter på eksotiske kulinariske opplevelser og sosiale begivenheter. På Bowmore hotell, en familiebedrift drevet av mor, far og sønn, tilbys det både krokodille og sebra i hotellets restaurant.  Skulle dette bli for eksotisk består mesteparten av den omfattende menyen av utsøkte, mer tradisjonelle retter. Særlig anbefales hjortegryte kokt i Lagavulin-whisky.

Skotter er svært vennlige, og imøtekommende på enusminket måte som passer nordmenn svært godt.Særlig på Islay virker de oppriktig glade for at du kommer til dem for å lære om deres whisky. Som Jackie Thompson hos Ardbeg fortalte oss da vi takket for hyggelig besøk ”Nei takk til dere, det var så deilig å snakke whisky med noen igjen”. Da hadde destilleriet holdt stengt en kort periode i julen. Denne enorme entusiasmen for whisky går utover destillerienes grenser. Peter senior på Bowmore hotell trenger ikke å bli spurt to ganger, faktisk trenger han ikke bli spurt i det hele tatt, før han energisk henter frem ulike skatter i whiskysamlingen sin og forteller flaskenes historie.

Whisky fra Islay har en kraftig smak og mange mener dette er whisky du enten liker eller ikke. Whiskyene herfra er likevel nyanserte og skulle den kraftige røyksmaken hos Ardbeg være for myebyr Bunnahabhain  på et mye mykere smaksbilde. Det skal uansett mye til for at du ikke forelsker deg i øya selv og befolkningens sjarm.

Verdt å vite

  • I 1994 fløy Prins Charles til Islay for å skjenke sitt kongelige våpenskjold til Laphroaig. Laphroaig er til nå det eneste malt whisky destilleriet som har fått denne æren og hver flaske bærer våpenskjoldet på etiketten. Samme år ble Venner av Laphroaig grunnlagt og Prins Charles står som medlem nummer en.
  • Bowmores runde kirke ble bygget i 1767 av Daniel Campbell og formen er rund slik at djevelen ikke skulle ha noen hjørner å hjemme seg i. På den tiden tenkte nok noen at djevelen søkte tilflukt noen meter lenger ned i veien hos Bowmore destilleri.
  • Ved siden av Islay ligger Jura. Øya deles av om lag 200 innbyggere og 5000 reinsdyr. Nord på øya ligger en stor enebolig hvor George Orwell levde i perioden 1946-48 og hvor han skrev boken 1984. En dag tok Orwell en pause i skrivingen for å ta med seg nevøene og niesene sine på båttur. Båten deres ble tatt av den kjente malstrømmen, Corryvreckan som finnes mellom Jura og øya Scarba. Alle kom uskadd fra ulykken og Orwell kunne dra tilbake til Barnhill for å gjøre ferdig boken. Hadde derimot ting gått annerledes den dagen ville verden kanskje ikke fått lest om «Big Brother».
  • Den samme malstrømmen har gitt navn til Ardbegs Corryvreckan. Et av sagnene som er knyttet til malstrømmen er den om den norske viking prinsen Breakan.  Breakan skal ha forelsket seg i en prinsesse i øyriket og ønsket å gifte seg med henne.  Hennes godtok dette hvis Breakan kunne ankre opp tre dager og tre netter i malstrømmen. Breakan dro tilbake til Norge og fikk laget tre rep; et av ull, et av hemp og et av jomfruhår. Repet av ull røk første dagen. Det neste av hemp røk den andre dagen. Men repet av jomfruhår holdt helt til kvelden tredje dag, men det røk til slutt da en av jomfruene hadde løyet om sin dyd. Båten gikk ned og Breakans kropp ble dratt til land av hans trofaste hund og gravlagt i Breackans cave. Om sagnet er sant vet ingen, men en stenkiste ble funnet i hulen for noen år tilbake.