Firenze… Blikket vandrer langs fasaden på det berømte galleriet. I øverste etasje henger mesterverkene skapt av dette landskapets genier: Leonardo da Vinci, Caravaggio, Michelangelo, Boticelli, Raphael og Rubens – bare for å nevne noen. På utsiden står Toscanas største sønner på rekke og rad, hugget i stein: Galileo Galilei, Dante Aligheri, Leonardo da Vinci, Amerigo Vespucci, Michelangelo, Niccolo Macchiavelli, Giovanni Boccaccio – alle vitner om en storhetstid verden knapt har sett maken til.
En blomstrende skjønnhet
Romerne grunnla byen, rundt 100 år etter Kristi fødsel. De kalte den Florentia, som betyr blomstrende. Firenze utviklet seg til å bli et viktig handelssted under korstogene, hvor varer ble fraktet langs elven Arno som deler byen i to. De mektigste bankier- og handelsfamiliene samlet seg etter hvert så mye rikdom at de hadde overskudd og ressurser til å fokusere langt mer enn tidligere på kunst, arkitektur og kultur. Med den mektige bankierfamilien Medici i spissen fant man tilbake til gamle greske og romerske kunstidealer, og det er ingen tvil om at Firenze på 1400-tallet ble arnestedet for renessansen.
Medici-familien tok etter hvert over stadig mer av den politiske kontrollen over Firenze, og rivaliseringen mellom de rike familiene ble stadig tydeligere. For å beskytte familiens medlemmer (blant annet etter at deres overhode ble myrdet) bygget Mediciene en gangbro mellom Palazzo Vecchio (rådhuset) og Uffizi-palasset (i dag kunstmuseum), videre over Ponte Vecchio-broen og tvers gjennom byen helt frem til Palazzo Pitti. Gangsystemet er fremdeles intakt, og blir i en kort periode hvert år åpnet for publikum. For deg som er interessert, gjelder det imidlertid å være tidlig ute og ha gode kontakter.
Å vandre gatelangs i Firenze er som å vandre gjennom kunsthistorien. Det er rett og slett vanskelig å tenke seg en vakrere by enn provinshovedstaden i Toscana. Her er det ganske enkelt for mye skjønnhet, kultur og historie å velge mellom. Likevel, noen «must» finnes selvsagt: Ponte Vecchio-broen kommer vi ikke forbi, med sine karakteristiske butikker i hele broens lengde. Opprinnelig et tilholdssted for slaktere, men fordi avfallet forurenset elven Arno for mye, bestemte man (altså Mediciene) på 1500-tallet at gullsmedene skulle overta. I tillegg til de torgene som er byens samlingspunkter, bør du også få med deg Domkirken med Brunelleschis kuppel (Europas største da den ble bygget), San Giovannikapellet og Giottos klokketårn.
Bølgende åser og vinmarker
Om Firenze sies å være verdens vakreste by, kan det samme lett sies om landskapet rundt. Toscana er med sine bølgende åser, sypresser, vinmarker og -gårder, oliventrær, middelalderbebyggelse og høye himmel et yndet reisemål for de fleste av oss. Bare Firenze har rundt 7 millioner besøkende i året, og tar vi med Toscana som helhet er tallet selvsagt langt høyere.
Da Alessandro de Medici ble myrdet på 1500-tallet, skal blant andre en av de andre mektige Firenze-familiene ha vært innblandet – nemlig Frescobaldi-familien. Og det er nettopp denne familien vi er på vei ut av Firenze for å møte på et av vinslottene. Vi tar bilen ut av byen, og befinner oss ganske snart i et landskap dominert av vinmarker.
«I dag ser vi på nettopp Castiglioni som vår spydspiss for moderne kvalitetsviner.»
Marchese Leonardo
Frescobaldi
Marchese Leonardo Frescobaldi tar i mot oss i hagen ved Villa Castiglioni. Han er familiens overhode i selskapet, og stråler i det familieeide selskapet, og stråler som en guttunge over muligheten til å kunne fortelle oss om familiens historie, og ikke minst til å servere oss et utvalg av Frescobaldis viner. Den kultiverte italienerens selvfølgelige eleganse lar oss føle at vi er viktigst i verden – akkurat nå, og akurat her.
Vi lar oss behøring imponere av innrammede bilder av tidligere gjester som Prins Charles og Lady Di, Hillary og Bill Clinton, John Malkovich, Michael Douglas og Catherine Zeta Jones og en rekke andre mennesker som nok strengt tatt kan sies å ha vært minst like viktige som oss.
– Denne vinen, sier Marchese Leonardo, var kanskje ikke blant de ypperste i verden for 45 år siden. Så gjorde en av mine forgjengere, Vittorio Frescobaldi, det kunststykket å introdusere druer som passet mye bedre til jordsmonnet. I dag ser vi på nettopp Castiglioni som vår spydspiss for moderne kvalitetsviner.
Marchesen utdyper, mens vi forsvinner litt ned i glassene. Vi smaker oss fra venstre mot høyre, der pris og kvalitet peker oppover i samme retning. Dog uten å havne himmelhøyt priset på Vinmonopolet.
Villa Castiglioni
I dette området har familien Frescobaldi produsert vin i over 700 år. Men selve villaen, som i dag brukes av Marchese Leonardo som weekendsted og sommerresidens i august, ble først bygget på 1700-tallet. Villaen ligger 20 kilometer utenfor Firenze, i den såkalte Chianti Colli Fiorentini-sonen. Eiendommen er på 513 hektar, hvorav 148 er vinmarker. Druene som dyrkes her er i hovedsak Sangiovese, Merlot og Cabernet Sauvignon.
Marchese Leonardo viser oss rundt i villaen (som vi her hjemme ville kalt et lite slott), som er pietetsfullt vedlikeholdt med opprinnelige møbler og dekor.
– Vi setter stor pris på å komme ut hit, vekk fra hektiske Firenze, sier han.
Og selv om familien Frescobaldis overhoder deler et vakkert palass midt i Firenze by, ser vi ingen grunn til å tvile på det…
Castello Nipozzano
Vi besøker også en annen av familiens vinmarker, nemlig Nipozzano. Nipozzanos historie begynner allerede ved tiden for den romerske hærs ekspansjon, og kom i familien Frescobaldis eie gjennom inngifte i Albizifamilien på 1800-tallet.
Eiendommen er praktfull, og vinene står ikke mye tilbake for omgivelsene. Vi smaker oss gjennom Nipozzano Riserva Chianti Rùfina, dette områdets storselger i Norge, samt de noe dyrere vinene Montesodi og Mormoreto – alle tilgjengelige på Vinmonopolet.
Tenuta Luce della Vite med Luce og Lucente eies også av Frescobaldi; og det gjør også Attems i Friuli Venezia.
Frescobaldi-familien har gjennom århundrene produsert forfattere, oppdagere, musikere, bankierer, politikere og statsmenn.
Men først og fremst har de produsert vin. Og takk for det.
