Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) ble bare 35 år gammel. Til tross for sitt korte liv, er han generelt ansett som en av verdenshistoriens største musikalske talenter. Han komponerte sitt første stykke da han var bare seks år gammel, og hele hans musikalske produksjon er kjent for å ha en meget høy kunstnerisk verdi. Med litt godvilje, kan man sammenligne Mozart sitt lydbilde og bølgende toner med det myke toskanske landskapet. Bølgende åkrer, og de høye og slanke sypresser som står i lange rekker. De toskanske veier, snegler seg inn og ut mellom vingårder og vakre landsbyer. Ingenting i Toscana ser ut til å forstyrre synsnerven. Alt synes å være i harmoni. Og kommer du til Toscana på høsten – fra slutten av september, og omtrent en og en halv måned fremover – vil denne idyllen også bli forsterket av at naturens farger begynner å skifte fra grønt til gult, rødt, brunt og oransje. Det er også i denne perioden at innhøstingen starter, og det er vanlig å kjøre forbi vingårder fulle av drueplukkere som fyller sine røde plastbokser med druer som blir neste års viner. Slike opplevelser vil man i høyeste grad oppleve i området rundt Montalcino, hvor den berømte Brunello di Montalcino – en av Italias beste rødviner – kommer fra. Området er fullt av vingårder, spesielt sangiovesedruer henger tungt i slutten av september. Og ganske overraskende, er det også på dette området – nær byen Buonconvento – at Toscanas fantastiske topografi møter Mozarts musikk. Langs veien som fører fra Montalcino Buonconvento, møter jeg på et veiskilt med ordene «Mozart – Bio Winery». Jeg følger den smale grusveien som fører inn i det grønne landskapet og etter cirka en kilometer stopper jeg bilen og går ut. Og her begynner den musikalske magien: Midten av Toscana i et postkortlignende landskap, blir jeg møtt av toner fra Mozart.

Paradis med sangiovesedruer

Vi er i slutten av september, og årets innhøsting har nettopp startet. Hundrevis av røde plastbokser er spredt på Paradiso di Frassinas vingårder og dusinvis av plukkere har begynt å fylle dem med druer. Giancarlo Cignozzi ønsker meg velkommen og tar meg umiddelbart til nærmeste vingård. Her henger sangiovesedruer, som bare venter på å bli plukket. Giancarlo forteller meg om metoden for koblingen mellom musikk og vin, som har fått verdens oppmerksomhet. Og i mellomtiden har vi Mozart som bakgrunnsmusikk. Giancarlo Cignozzi er tredje generasjon i en milanesisk advokatfamilie. Det var på begynnelsen av 1970-tallet, da han hadde en klient fra Montalcino, at han virkelig «oppdaget» Toscana. Han ble klar over eksistensen av et annet og mer spennende liv utenfor Milanos rettssaler. I 2000 så Giancarlo muligheten til å kjøpe eiendommen Paradiso di Frassina som hadde blitt lagt ut for salg etter at den hadde vært forlatt i mange år. «Det var virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse. Men veien til paradis er notorisk brolagt med hardt arbeid, og så det var for meg også. Jeg brukte faktisk to år på å sette stedet i orden, før den kunne brukes som bolig «sier Giancarlo.

Hvordan startet så dette musikalske eksperimentet?
«Før jeg kjøpte Paradiso og plantet sangiovesevinstokker på fire hektar med vinmarker, hadde jeg lest om kinesiske og koreanske studier fra 1950-tallet og 60-tallet, som viste at lydbølgene kunne ha en positiv effekt på plantevekst. Jeg fant det virkelig spennende. Så da mine vinmarker var klare, bestemte jeg meg for at jeg skulle bli den første i verden til å spille musikk døgnet rundt for mine vinstokker », sier han med et stort smil. I begynnelsen hadde han ikke så veldig mange høyttalere og valget av musikk – barokk og religiøst inspirert musikk – var mer eller mindre tilfeldig. Men i 2002, fikk eksperimentet en viktig vending da han klarte å få universitetene i Firenze og Pisa interessert, med henholdsvis Professor Stefano Mancuso, som studerer bio-fysiologiske aspekter, og professor Andrea Lucchi, som driver forskning i entomologi (studie av insekter, red.). «Det var en tilfeldighet at jeg kom i kontakt med universitetet i Firenze. Professor Mancuso var engasjert i et nevrobiologisk eksperiment for å vise hvordan en rekke naturlige faktorer påvirker plantene. Kort fortalt, så viser disse studiene at mange planters kjemiske sensorer er i stand til å fange opp lys, trykk fra atmosfæren, varme og lyd … som blir sendt med en lav frekvens», sier han. Hva som faktisk skjer er at lydbølgene fra musikken fysisk påvirker – og styrker – plantenes fotosyntese og metabolisme. Dette betyr at de vinstokker som har vært utsatt for musikk, modner to uker tidligere enn normalt. Med andre ord, vinner vinmakeren to uker, under en periode der druene er potensielt utsatt for, for eksempel regn. «Ja, faktisk har forskjellige studier vist at man kan oppnå flere fordeler av ‘musikk terapi’. Dessuten blir modningsperioden forkortet, og det har også vist seg at kvaliteten av druesaften blir høyere og vinmarkene blir mer motstandsdyktige mot ytre faktorer som for eksempel sterk vind, tørke og regn. Videre, har universitetet i Pisa funnet ut at en lavfrekvent musikk forstyrrer en rekke ulike insekter. Dette har dermed blitt en stor fordel for oss, fordi vi driver økologisk og ikke bruker noen form for spøytemidler. Vi har også opp gjennom årene observert at ulike typer hjort, fugler og villsvin heller ikke nærmer seg våre vingårder på grunn av musikken», sier Giancarlo med et fornøyd smil.

Møtet med Mozart

Når man kjører inn i området der Giancarlo har sine vinmarker, møter du et skilt med påskriften: «Mozart Wine Yard». Men det var ikke før 2008 at Mozart kom på banen. Og hvordan skjedde det? «Ja, det er riktig. Men før det, skjedde det noe viktig. Den svært så amerikanske TV-sendingen «Good Morning America» hadde en historie om eksperimentet mitt. Her viste de hvordan en toskansk vinmaker – det vil si meg – lagde den berømte Brunello ved hjelp av musikk! Programmet ble sett av Bose-høyttalerens grunnlegger, mister Amar Bose selv. Han kontaktet meg senere og var så begeistret for hele vinprojektet at han insisterte på å gi meg en rekke høyttalere. Så i dag har jeg ikke mindre enn 85 Bose høytalere spredt over mine vingårder. Det har vært snakket om de spesialutviklede «eco-høyttalerene», som er i stand til å tåle sterk vind og regn. De er plassert på 2,8 meters høyde og har en konstant styrke på 85 db. Så når vi har mange plukkere i felten, setter vi ned lydstyrken», sier Giancarlo. Men tilbake til Mozart og hans fantastiske symfonier og sonater for å finne ut hvordan musikkvalget til slutt falt på den berømte østerrikske komponisten. «Det var nok litt av en tilfeldighet. Sammen med professor Mancuso fra universitetet i Firenze, kom vi til den konklusjon at vi måtte finne en og bare én komponist. Laboratorieundersøkelser hadde vist at plantene hadde en positiv reaksjon på musikk med en lav frekvens, det vil si mellom 100 og 400 Hz. Planter kan naturligvis ikke høre musikk slik som vi kan. Men de reagerer på lydbølger, og musikk med en høy frekvens – for eksempel over 1000 Hz -. har vist seg å ha en negativ effekt. Første komponist som streifet meg var Mahler. Men det var for mange «hopp» i musikken, rolige stykker fulgt av stykker eller deler med mer kraft. Musikk bør være mer balansert», forklarer Giancarlo. Han fikk da en idé om å lage en miks med flere komponister, inkludert Vivaldi, Haydn, Händel og Scarlatti, men det fungerte ikke på riktig måte. Giancarlo var ikke overbevist. Også fordi han i lengre tid hadde gått med ett bestemt navn i hodet. «Jeg vet ikke hvorfor, men navnet jeg lenge hadde hatt i hodet var Mozart. Han er på noen måter atypisk. Hans stykker er elegante og harmoniske. Ja, jeg vil nesten si at han hadde en geometrisk måte å komponere på. Jeg hadde en intuisjon som fortalte meg at hans modulerende musikkstykker ville være perfekt. Og intuisjonen viste seg å være sann, da vi senere testet hans musikk for frekvens i laboratoriet i Firenze», sier Giancarlo. I dag er alle høytalerene forbundet med totalt tre kilometer underjordiske rør som er begravd en meter dype. Og i alt 800 av Mozarts musikkstykker kjører i en kontinuerlig 36-timers loop.

Et prosjekt som vil forandre verden

I dag, flere år etter musikkeksperimentet startet, forblir Giancarlo Cignozzis den eneste i verden som dyrker vin «med» Mozart. Flere forskere har de siste årene sett på hans metode med stor interesse. «Fonobiologisk vingård» er hans metode kalt, og flere forskere er faktisk så overbevist om nytteverdien, at den i 2011 ble inkludert i «100 prosjekter som vil endre verden» utarbeidet av EUBRA, en europeiskbrasiliansk tankesmie som fremmer økologisk bærekraftige prosjekter og som også mottar FN-støtte. Giancarlo tar meg til Paradisos vinkjeller der vi trenger å smake de edle dråpene. I mellomtiden forteller han meg at han på denne tiden forbereder all nødvendig dokumentasjon for å søke om patent i både Italia og på EU-nivå. «Jeg har hatt en rekke henvendelser fra andre vinprodusenter som har spurt meg om mine metoder for produksjon. Så jeg
ror det er på tide å søke om patent», sier han til meg med en stolt holdning. Frassina har en årlig produksjon på 35.000 flasker fordelt på fire forskjellige viner: Gea, 12 Uve, Brunello og Flauto Magico. Omtrent 40% av produksjonen går til utlandet. Interessen er stor, noe som dokumenteres i vinkjelleren der Giancarlo har hengt noen av avisartiklene som alle slags blader og aviser har skrevet om ham og Paradiso. «Mange turister har lest om oss i utenlandske aviser og magasiner, og hver uke har vi flere besøk. Vårt topp-produkt er Flauto Magico, oppkalt etter Mozarts ‘Tryllefløyten’ «, sier Giancarlo. Også mens vi beveger oss rundt i vinkjelleren flyter Mozart ut av de små Bose-høyttalere. «Nå som druene har lyttet til Mozart i vinmarkene, ville det selvsagt være en skam hvis det ikke skulle være noe musikk i den perioden de ligger til lagring», sier Giancarlo og smiler.