Den lille vinskolen – Del 3

«En mann må få lov til å ta seg ett glass vin ved sitt eget ildsted».

Richard Brinsley Sheridan, da hans teater i Drury Lane brant ned i 1807.

Lukter det lett eller intenst av vinen

Dette kan gi en pekepinn på hva som dukker opp i munn. Intens duft følges ofte opp av intens smak. Lukter den komplekst eller endimensjonalt? Dette er som oftest en rask markør for vinens kvalitet. Det er sjeldent at en enkel duft følges opp av noe som er mer spennende i munn. Bærsalaten som enkelte har kalt Robert Parkers oppramsinger av frukt og bær, hva forteller den oss?

De gamle britiske vinskribentene samt mange vinprodusenter, også nålevende, har en tendens til å beskrive viner som kvinner og/ eller personligheter. En aristokratisk gammel mann som børster flosshatten på herreværelset før han tenner sigaren på vei ut. Eller ei flørtende brunette med lange ben. Slike beskrivelser ser man ikke like ofte lengre, men man hører de innimellom på smakinger med den eldre garde. Den moderne bærsalaten kom med Robert Parker, og her kommer fruktene på løpende bånd. Men bærsalaten forteller oss langt mer om vinens smak enn de på mange måter langt mer leservennlige. La oss kalle det for observasjonene, til gamlegutta. 

Friske og mørke bær

Som jeg var inne på i del 1, frisk frukt og bær indikerer ung vin og antagelig kjøligere klima, syltetøy av samme bær indikerer varmere klima. Tørket frukt indikerer modning og utvikling, og hvilke av disse elementene som er mest fremtredende indikerer hvor i modningskurven vinen er. Om jeg skriver blåbær og du mener det er bjørnebær er helt uviktig, vi er begge på friske og mørke bær. Røde bær indikerer noe enda kjøligere.

Fatbruk kommer som regel tilsyne ved ett lett vaniljepreg som kan gå over i brent og krydret eikeplank. (Prøv å lukt ned i ett fat som er toastet (brent) om du kommer til en vin- eller fatprodusent noen gang. Den duften sitter i hjernen og er en utmerket knagg for fat). Du kan også lukte på eikeparkett eller ubehandlet eik glattkant hos de fleste byggevarehus, det lukter ikke så ulikt. De mest vulgært eikede vinene var vanligere for fem år siden enn i dag. Nå er fatbruktrenden på vei tilbake stort sett over alt, men det er mange produsenter som fortsatt er vel glade i eik.

Lukt som minner om en skifter trapp

I en ung Bordeaux eller burgunder vil en noe tydelig fataroma i en ung vin ofte kunne integreres helt med alder. Det vi ofte kaller mineraler er ikke fysiske mineraler da disse ikke kan tas opp fra bakken og bli med inn i vinen. Det er snarere en fellesbetegnelse på en lukt som minner oss om stein, sand, salt eller fjære. Flint er en variant som lett kan forveksles med toasting fra fat.

Vin har sine tvetydigheter, så mineraler er ikke fysiske mineraler like lite som at hvitvin er hvitt. Men om en duft minner deg om en skifer trapp eller en gipsplate eller lignende har det i vinverden fått betegnelsen mineraler. Alkohol bør aldri kunne kjennes i en balansert vin. Den kommer først som en litt sødmefull tone før det begynner å lukte mer og mer sprit. Den kommer ofte tydeligere frem igjen i munn, særlig i ettersmaken, men ikke alltid om det er nok frukt og konsentrasjon til å bakke det hele opp. På duft kan også vinfeil dukke opp, og kork er den mest kjente.

TCA

TCA er bransjeforkortelsen og det dufter mugg eller våt pappeske av vinen. Enkelte gamle viner kan ha en fuktig kjeller aroma som blåser av og blir borte med lufting. Om vinen faktisk er korket, hvilket bransjen mener er hele 4-7% av all vin som selges, så vil den kun bli verre med luft. Personlig opplever jeg langt oftere oksiderte viner og viner med lagringsfeil. Lagringsfeil oppdages ofte med kokt frukt, brente aromaer og gummi. Det er aller lettest å kjenne på viner og druesorter man kjenner godt. For gamle viner er også ett problem, mer om det i ett senere nummer. Oksiderte viner får dypere farge enn de skulle hatt for alder og distrikt, samt en udelikat aroma av oksiderte epler ved lite angrep (prøv ett oppskåret eple som er blitt brunt på kjøkkenbenken) til langt mer intense aromaer (prøv en sherry eller Madeira, som skal være slik).

En vin som dufter av jordbær med litt vanilje, og en lett krydret tone, for eksempel kanel, indikerer en ung rød burgunder. En rikere bjørnebær, pepper, vanilje og anis aroma indikerer en ung Rhône, og en duft av fiken, lær, sigarer og sedertre, samt blyantspiss indikerer en moden Bordeaux. En ung en ville vært solbær, vanilje og kanskje noe paprika og tobakk. En sa til meg en gang at hvitvin alltid lukter frukt, mens rødvin alltid lukter bær. Og det er noe i dette, selv om alle regler har unntak. Hvitviner er ofte mer i retning av sitrus, meloner, epler og aprikoser. Duften er med andre ord ikke bare en skryteliste over fruktkunnskapene til forfatteren, men kan gi deg som leser en rekke info. Men den gir deg som smaker, med vin i glasset, langt mer.

LES OGSÅ: Den lille vinskolen – del 5