Noen Bordeauxvertikaler med notater

Først ut er 2012 Château de Lamarque, fruktig, mørke bær, krydder og noe rødbærsfrukt. Ungdommelig med pen lengde, bør få noen år i kjelleren. 88.

2011 Château de Lamarque, florale toner, fioler, fruktig og detaljert, fin dybde i denne, strukturert, vil tåle tyve år pluss i kjelleren problemfritt. 91.

2009 fra samme adresse, rik, fruktig, mørke bær og krydder, strukturert. Ikke den med mest finesse, men kraft. 90.

1996 fortsetter med lær, noe sedertre, mineraler, kirsebær og fiken. Fortsatt struktur i denne men begynner å drikke flott nå. 91

1983 viser en veldig utviklet side og er nok den mest utviklede jeg har hatt av disse, jordlig, skogbunn, fiken og tobakk. Begynner å tørke inn i finish. 87

2014 Blanc de Lynch Bages, en vin man ikke møter på så ofte, viser fersken, vanilje og tropiske frukter. Litt friskere sitruspreget i munn med noe fat fortsatt. 88.

2011 Château Poujeaux, tight i munn, strukturert, noe mer åpen på duft uten å være veldig tilgjengelig. En floral tone begynner å dukke opp her, bør få fem til ti år til i kjelleren. 89.

2004 Château Haut-Bages Libéral begynner å dufte flott med startende sedertre, tobakk og læraromaer selv om størstedelen av aromabildet fortsatt er relativt primært. Man kan nyte denne nå men den kan også få ti år til i kjelleren. 89.

2011 Château Pibran, mørk, fruktig og dyp, årgangens struktur, tight. Bør få mot ti år til. 89.

2009 Pibran, plommer, mørke frukter, noe floral, langt mer tilgjengelig enn 2011 men fortsatt ungt utrykk. 90.

2011 Les Tourelles de Longueville, andrevinen til Pichon Baron, mørke frukter og fataromaer på duft. Strukturert, purung ogrelativt intens i munn. Bør få fem til ti år til. 89.

2009 Les Tourelles de Longueville, intens og mørkt fruktig duft, mer sødmefull i munn. Også denne i strammeste laget nå. 90.

2011 Pichon Baron, utrolig kompleks og detaljert, ungdommelig men begynner å lette litt på alle aromaene under all den mørke frukten. Stram og knytt i munn, denne vil tåle minst førti år. 95.

2008 Pichon Baron, fruktig, noe florale toner, mørke bær, begynner å åpne seg. Med en time eller to på karaffel kan denne nytes nå, men den tåler minst tyve år i kjelleren. 93.

2005 Pichon Baron, parfymert, detaljert, lag på lag, nyansert begynner å gi slipp på babyfettet og selv om totalt ungdommelig har kompleksiteten nå virkelig begynt å skinne. Forfriskende, svært kompleks og lang. 96.

2011 Pontet-Canet, mørke frukter, rik, noe krydret, eksotisk, svært annerledes enn Pichon Baron over, to ulike utrykk for Pauillac. 94

2009 Pontet-Canet, et lokomotiv som fortsatt kjører på, sømløs rik, fruktig vin med lag på lag av nyanser samtidig som en utrolig fruktkonsentrasjon og en fantastisk lengde. Noe av det beste huset har laget er bevist nok en gang, virkelig stor vin. 98.

2005 Pontet-Canet, mørke bær, fruktig, rik, intens, kaffe og sjokolade. Intens, juicy, rik, trenger tid i kjelleren for å komme skikkelig ut, men når ikke opp til 2009 ved siden av. 95.

2013 Château Bouscaut blanc, fruktig, stikkelsbær og grapefrukt, vanilje og krydder. Om man tåler litt fat drikker denne godt alt nå, men kan fint ligge et år eller to først, tåler mer om din flaske ikke oksiderer, noe jeg ikke erfarer ofte, på de relativt få flaskene jeg smaker herfra. 92.

2012 Bouscaut blanc, føles hakket syrligere og mer sitrusfruktig enn den i utgangspunktet kjøligere årgangen som lillebror over har. Her er fatene alt nå bedre integrert. 92.

2007 Château Suduiraut, frisk, livlig, elegant og leken, klokkeklar frukt. 95.

2006 Château Gazin, parfymert, detaljert, elegant og leken. Årgangens struktur fortsatt men med en time på karaffel er denne så storsjarmør alt nå at den er vanskelig å la ligge. To like flasker smakt. 93 2013 Virginie de Valandraud, en av de få hvite som lages i Saint-Emilion, fruktig, epler, mineraler, stikkelsbær, noe fat. Ungdommelig og frisk. 88.

2008 Château Canon, mørke frukter, eksotisk, floral, detaljert, elegant duft og elegant i munn. Alltid en favoritt fra Saint-Emilion. 93.

2004 Château Latour a Pomerol, begynnende modning, floral, trøfler, mørke bær og sjokolade, lag på lag og begynner så vidt å flørte. Vent gjerne fem år til, men har man noen flasker kan man vurdere å nyte denne nå. Men gi den gjerne en time i karaffel. 93.

En 1985 Latour a Pomerol var oksidert, men heller ikke god kork og antagelig ikke godt oppbevart. Korken forsvant ned i flasken når den ble løftet opp.

2011 Tertre Roteboeuf, rik, intens og fruktig, mørke bær, krydder og eksotiske toner. 94

2001 Château Yquem, klokkeklar, brilliant, leken og nyansert, magisk, som alltid.

2009 Château Cantegril, en klokkeklar og elegant, og ikke minst billig Sauternes, ananas og pærer, kjølig og frisk for årgangen. Tåler minst tredve år (1959 er fortsatt flott). 88 1990 Château Doisy Daëne, aprikoser, karamell, fersken, rik og intens vin. Som andre i årgangen kunne den ha vært noe friskere for min del. 93. 2010 L’Extravagant de Doisy Daëne, en av regionens mest eksklusive og sjeldne viner, normalt kun tre fat, og det kun i toppårganger. Leken, livlig, forfriskende, klokkeklar og nyansert. Strålende! 95. 1961 Château Coutet, mørk farge, jeg måtte åpne denne da sommelieren på restauranten holdt på å smuldre opp hele korken istedenfor å nennsomt lirke den ut. Frisk og livlig og skikkelig moden Sauternes, fersken, karamell, tørkede aprikoser, touch av rosiner, begynner å bli tørrere i munn på dette stadiet. En flott opplevelse. 94. 2004Château Fourcas Hosten, en lekker og flott vin, med tanke på pris og årgang er det imponerende hva dette huset fikk til. Jeg startet ut med en tynn vin fra dette slottet fra mitt fødselsår som første møte med huset. Det er tatt meg tid å like stilen, samt at de har gjort store forbedringer her de siste ti-femten årene. 2004 er lett men relativt detaljert. 87 2012 Les Carmes Haut-Brion, fruktig, parfymert og floral, elegant vin. Jeg har ikke vært så begeistret for fatbruken her, men dette er første årgang til den nye vinmakeren, og det synes. 93. 2011 Les Carmes Haut-Brion, en utrolig flott duft, plenty med mørke bær og en intenst parfymert tone mot roser og fioler. Her har også fatene så smått begynt å integreres, kanskje mest grunnet konsentrasjonen i frukten. Gi den femten år. Eller mer. 95. 2010 Les Carmes Haut-Brion er faktisk mindre imponerende, men en flott vin, masse mørke bær, rik, strukturer og lang. 94. 2006 Les Carmes Haut-Brion, nesten strev av årets tanniner og fatbruken, det er plenty med fruktkonsentrasjon her, men denne må man glemme i minst ti år, antagelig vesentlig lengre. Vanskelig å spå nå, kommer helt an på hvordan strukturen slipes ned. 92 plussminus. Under siste middag besøkte vi en restaurant som var så kostbar på Bordeauxvinene at det ble rene røverkjøp med vin fra andre distrikter. Det er første gang jeg har sett et vinkart hvor en Chambertin Clos de Beze koster nesten hundre Euro mindre enn en Clerc Milon. 2006 Bouchard Chambertin Clos de Beze, en stram årgang og vinmark, men denne var ikke så verst tilgjengelig, strukturet ja men fin og klar frukt til å pakke det inn, floral og parfymert, delikat. 94 2006 Guigal Côte-Rôtie Château d’Ampuis, krydret, mørke bær, eksotiske krydder, noe fat fortsatt men leskende med noe bringebær under. Lang. 94 Over til private middager alle viner servert blindt. 2009 Domaine Leroy Aligoté, en underlig flaske, fjøs, manglet frukt, ble riktig nok noe bedre med mye luft men aldri god. Utrolig nok hadde jeg en 2008 av samme vin kvelden før, en en annen verden med epler, pære og hvit pepper, mineralsk og livlig. 89 til 2008, ingen vurdering av 2009. En oksidert 2008 Domaine de Chevalier blanc, en elegant 1999 Delas Hermitage Marquis de la Tourette, krydret, kirsebær, anise, noe mynte og after eight sjokolade, forfriskende. 93. En underlig 1995 Trimbach Clos Ste Hune, en vin som burde vært magisk, slank og tynn, lagringsfeil eller flaskefeil av en eller annen utgave. En overraskende åpen 2007 Marquis d’Angerville Clos des Ducs, forfriskend, leken og livlig, selv om den aldri åpnet seg helt, vesentlig mer åpen enn mange årganger. 93. 1999 Château Malescot St-Exupery, et slott jeg sjelden ser flasker fra og smaker enda mer sjeldent, lær, tobakk, parfymert, veldig god nå, tåler fint ti år til. 92. 2006 Leitz Rüdesheimer Burgweg Trockenbeerenauslese, rosiner, tørkede frukter, fersken og sultaner, ikke den mest konsentrerte av TBAer. 92. 2004 Hudelot-Noellat Vosne-Romanée Les Beaumonts, elegant og rent rødbærsfruktig, men årgangens vegetale toner som jeg ikke er helallergisk mot er litt for frempå i denne, den blir vel tynn for vinmarken. 90. 2011 Vincent Girardin Corton-Charlemagne, ungdommelig, tight og fruktig, gi den en time på karaffel. 93. 1993 Lynch Bages, solbær, tobakk, lær, fiken, noe hul i munn, men årgangen tatt i betrakting vesentlig bedre enn man kunne vente. Faktisk ganske intens. 90. 1990 Huet Clos de Bourg Vouvray Moelleux, tørkede frukter, nøtter og karamell, frukten for slank til å følge opp syren. Har hatt en del av disse opp igjennom, for meg har de alltid vært overvurdert. 88. 2009 Lequin-Colin Corton-Charlemagne, fruktig, noe krydder, fatene er frempå, flint og epler, krydret. 91. 2011 Blain-Gagnard Le Montrachet, et hav av kompleksitet, lag på lag av nyanser og detaljer, storslagen frukt, superb balanse, nerve og ikke minst ettersmak. Husk, dekanter alltid viner fra Blain-Gagnard i minst to timer, det må til for å vise deres storhet. Grand Cruene kan fint få fem timer. 98. 1995 Henri Bonneau Châteauneuf-du-Pape Reserve des Celestine, jern, blod, touch herbale toner, mørke frukter og anis. Lang finish, en kjølig nøff. 95. 1990 Château L’Evangile, parfymert, lag på lag, magisk duft, har alt, man blir helt betatt av denne vinen, og den følger opp med fløyelsbløt tekstur i munn og fantastisk lengde. Bør oppleves! 96. 1990 Calon Ségur, parfymert, tobakk, detaljert, forfriskende. Fortsatt noe struktur igjen. 94. 1989 Gruaud-Larose, parfymert, rødbærsfruktig for årgangen, fioler, nydelige nyanser, klassisk, raffinert, klokkeklar. 95. 1988 Haut-Bailly, floral, fruktig, tobakk, kjølig og elegant, nyansert, nesten vibrerende livlig, overrasket over at dette var en Pessac, riktignok i en kjølig årgang. Flott. 94. 2009 Bertheau Chambolle Amoureuses, en utrolig kantete og rustikk utgave av vinmarken, mangler sjarm. 90. 2001 Suduiraut, en strålende, forfriskende, leken og livlig flaske, fantastisk. 98. 2001 Château Yquem, klokkeklar, brilliant, leken og nyansert, magisk, som alltid. 100.