Sassicaia – italiensk storhet med franske røtter

Nevn navnet Sassicaia til en italiensk vinkjenner, og du vil med sikkerhet se store smil og drømmende blikk. For denne vinen fra det sørlige Toscana er både en av Italias aller beste, og samtidig omgitt av et betydelig antall anekdoter og myter.

«Da Mario Incisa della Rocchetta første gang kom til Bolgheri hadde vinene her i området ikke det aller beste ryktet, for å si det mildt. Havets nærhet ble sett på som en negativ faktor, og mange mente derfor at det var umulig å satse på kvalitetsdyrking. Det ble utelukkende satset på kvantitet med bruk av sangiovese-, malvasia-, og trebbiano-druer. Den gang hadde ingen noensinne tenkt på at cabernet sauvignon- og cabernet franc-druene kunne være brukbare her i Toscana».

I retning Castiglioncello-slottet

Jeg befinner meg i en Land Rover i det sørlige Toscana sammen med agronom Carlo Paoli fra Tenuta San Guido, produsent av den berømte italienske Sassicaiavinen. Vi kjører gjennom et tettbevokst skogområde ikke langt fra den lille landsbyen Bolgheri. Roveren vugger fra side til side på de humpete og svingete veiene, i takt med at vi beveger oss lengre og lengre oppover, i retning av Castiglioncello-slottet, 400 meter over havoverflaten.

Her er det en fantastisk utsikt over store deler av skogområdet omkring Bolgheri, inkludert flere vinmarker, hvor cabernet-druene, som brukes til Sassicaia-vinen, har perfekte vekstbetingelser.

«Slottet er nå lukket for offentligheten, men har allikevel en viktig rolle i vår virksomhetshistorie. Det var her, i slottets kjeller, at Mario Incisa della Rocchetta foretok sine aller første eksperimenter med vinen, som på det tidspunktet var helt ukjent», forteller Carlo Paoli. 

Minst én skrue løs

Utsikten fra Castiglioncello-slottet er bare den første korte smaksprøven av mitt besøk på Tenuta San Guido, hvor en av Italias helt store vinpersonligheter har gitt meg innpass. Navnet er Nicolò Incisa della Rocchetta, sønn av ovennevnte Mario, og når Carlo Paoli omtaler ham – utelukkende med bruk av den italienske adelstittelen  «markis» – fornemmer man helt klart en god porsjon respekt og ærbødighet.

Og det forstår jeg, da jeg litt senere, på Tenuta San Guidos egen vinrestaurant, blir presentert for selveste il marchese. Utstrålingen er betydelig, men det er ikke lett å få han til å åpne seg med en gang. Men litt etter litt begynner han å løsne opp. Og heldigvis for det, for hvem andre enn della Rocchetta selv skulle kunne fortelle noen av de mange Sassicaia-mytene og -anekdotene?

Sassicaia – skapt fra en drøm

«Man kan godt si at Sassicaia er skapt fra en drøm. Min fars drøm. Han studerte agronomi ved universitetet i Pisa og valgte deretter – i slutten av 1930-årene – å slå seg ned her i Bolgheri-området. Han var vinentusiast på sin hals, og hans vinfaglige forbilder var uten sammenligning de berømte vinene fra Bordeaux. Drømmen var å skape en Bordeaux-aktig vin på italiensk grunn. Min fars kjennskap til Frankrike og til franske vinforhold var faktisk så stor at han var den første som oppdaget terrenget i Bolgheri-området. Det minnet mye om Graves i Bordeaux-området», forteller Nicolò Inciso della Rocchetta. Han forteller mens en Sassicaia-2008 blir helt opp i glassene foran oss.

Det var derfor naturlig at den unge Mario begynte å eksperimentere med den franske cabernet-druen, etter at han i 1944 hadde satt cabernet-planter i jorden. Folk i området var mildt sagt forbausede. En fransk drue i Toscana! Det var ikke hverdagskost i disse traktene, hvor man mest av alt var vant til en middelmådig bordvin, som typisk var laget på sangiovese-druer. Det var derfor atskillige måpende vinkjennere som mente at den unge Inciso della Rocchetta måtte ha minst en skrue løs.

De første eksperimentene ble som nevnt utført på Castiglioncello-slottet

Gjennom to årtier – fra 1944 til 1964 – ble vinen kun drukket av venner og bekjente av della Rocchetta-familien. I den perioden besto della Rocchettas primære næring av avl av veddeløpshester på det berømte Dormello Olgiata-stutteriet.

Men så begynte det å skje noe på vinområdet, for etter flere års lagring fant della Rocchetta ut av at vinen ble markant bedre. Han begynner derfor å eksperimentere med vinifikasjons- og lagringsmetoder – også dette etter franske forbilder – gjennom forskellige perioder i eikefat. Produktet ble bedre og bedre, og i 1968 ble den første årgangen av Sassicaia sendt ut på markedet.

«Min far valgte navnet Sassicaia på grunn av Bolgheri-terroirets struktur. Ordet ‘Sassicaia’ er faktisk kjent helt tilbake til de gamle romerne. Det betyr ganske enkelt ‘et terroir som er velegnet til vindyrkning’. Sassicaia stammer også fra «sasso» (på norsk «stein», red.). Her i området kan man se mange av disse litt gullaktige steinene som ligger i kanten av vinmarkene», forteller della Rocchetta.

Vanskelig begynnelse

Oppstarten er ofte vanskelig, og det gjaldt også for Sassicaia-vinen. Allerede under vinsmakingsperioden, var det flere av della Rocchettas venner og bekjente som hadde uttalt at «selv om vinen er interessant, vil den etter all formodning ikke ha en stor fremtid foran seg».

Også de første forsøkene på å selge vinen var ikke særlig suksessfylte;

«Jeg husker, at jeg sammen med min far gikk fra restaurant til restaurant i Firenze i et forsøk på å selge vinen. Men restauranteierne var ikke særlig begeistrede. Gjennom Antinori-familien solgte vi også den mere kjente Santa Cristina-vinen. Da restaurantene kjøpte noen flasker av den, så fikk de ofte seks flasker Sassicaia med på kjøpet», husker della Rocchetta med et skjevt smil.

Ved å være insisterende og utholdende – men også fordi produktene ble bedre og bedre – lyktes det langsomt for Mario Incisa della Rocchetta å finne et fotfeste på markedet.

Brevet fra Rotschild

I 1972 skjedde det imidlertid noe uventet, da det toskanske postbudet leverte et brev fra ingen ringere enn Philippe de Rotschild, produsenten av den verdensberømte franske Château Mouton Rothschild-rødvinen.

«Det var litt av en overraskelse å motta et brev fra en av verdens mest kjente vinprodusenter. Rotschild skrev blant annet at ”Jeg finner Deres vin en anelse rustikk, men elegant'», forteller della Rocchetta med et forsiktig smil. Hva Rotschild på det tidspunkt naturligvis ikke kunne vite var at den Sassicaia som kom til å se dagens lys 13 år senere, i 1985, ville bli av en så storslått kvalitet, at den av mange skulle bli sammenlignet med nettopp Château Moutons klassiske årgang fra 1986.

Sett i etterpåklokskapens lys var Rotschilds brev i virkeligheten et forvarsel om hva som ventet Sassicaia. I løpet av årene forsvant vinens rustikke uttrykk langsomt, og det elegante trådte langsomt, men sikkert, over i karakter. Faktisk i den grad at Sassicaia i 1978 skulle oppleve sin første store internasjonale anerkjennelse. Scenarioet var en blindsmaking i London arrangert av det kjente vinmagasinet Decanter. I alt 32 forskjellige viner, laget på carbernet-druer fra 1972, deltok i smakingen. Sassicaia fikk førsteplass, og siden dengang har vinen ikke sett seg tilbake.

Blandigenen i Sassicaia-årgangene

De fleste av Sassicaia-årgangene har hatt blandingen 85% carbernet-sauvignon og 15% carbernet-franc. Produksjonen er mer eller mindre stabil på ca. 180.000-200.000 flasker i året. Vinkjennere omtaler årgangene 1978, -85 , -88, -90, -97 og 2004 som meget nær perfeksjon. Særlig Sassicaia 1985 er en «100-poengsvin», som er i stand til å gi profesjonelle vinsmakere tårer i øynene, og som vinlegenden Robert Parker har betegnet som «en av de beste vinene som noensinne er laget». Samtidig har Sassicaia gjennom alle år vært i stand til å holde en konstant høy standard. I 2012 ble for eksempel årgang 2008 valgt til tredjeplass over Italias aller beste viner.

Sassicaias høye kvalitet betyr også at vinen blir bedre og bedre med årene, hvilket ikke overraskende har gjort den til et yndet objekt for vinsamlere. Men er det noe som della Rocchetta finner positivt for vinens rykte?

«I forhold til noen av de store Bordeaux-vinene er ikke Sassicaia en dyr vin. Men en dyrebar vin. På Tenuta San Guido lager vi ikke vin for vinsamlere, men for at den skal drikkes. Jeg liker tanken på at vinen, tross sin høyere pris, er en vin for alle. En gang så jeg et foto fra den tidligere pave Johannes Paul II’s reise til Mexico. Det var fra hans flytur tilbake til Italia, og på bordet i flyet stod det en flaske Sassicaia. En gang fikk vi et brev fra en innsatt fra Romas Regina Coeli-fengsel, som skrev at hans drøm var å kjøpe seks flasker Sassicaia. Det fikk han naturligvis oppfylt. Så du kan si at Sassicaia drikkes av både paver og fengselsfugler», sier della Rocchetta med en tilfreds mine.

Vinens svar på Andy Warhols kunst

Selv om della Rocchettas mål er at Sassicaia skal være et slags «allemannseie», så har den i løpet av årene likevel blitt et samleobjekt. På vinauksjoner er det ikke uvanlig at den legendariske 1985-årgangen skifter eiere for omkring 20 000 kr per flaske.

En av Italias mest lidenskapelige Sassicaia-samlere er uten tvil Michel Costa, eier av Hotel La Perla i den norditalienske byen Corvara. Han er en fargerik person, som i sitt hotells vinkjeller oppbevarer samtlige av Sassicaia-årgangene. I alt cirka 5000 flasker, blant annet 95 flasker av den legendariske årgangen 1985, som er til salg for hotellets gjester for ca. 10 000 kr per flaske. Om Sassicaia sier Costa:

«Sassicaia er den vinen som for alvor åpnet verdens øyne for at det fantes noe som het italiensk vin på høyt nivå. Nøkkelåret var uten tvil 1985. Jeg tenker ofte på den gangen da jeg for første gang smakte en Sassicaia. Det var helt vilt. Ja, faktisk var det en voldsom opplevelse. Jeg pleier å si at Sassicaia er en vin med en adelig sjel og en hukommelse av stein’. Mannen bak det hele, Mario Incisa della Rocchetta, er etter min mening den italienske vinens svar på musikkens Frank Zappa og kunstens på Andy Warhol. Han var mannen som dukket opp i Toscana og sa: ”I have a dream” nøyaktig som Martin Luther King. I vår vinkjeller har vi et separat rom fylt av Sassicaia-flasker. Inne i rommet har vi plassert et alter foran en magnum-flaske med årgang 1985. Det er naturligvis ikke fordi vi vil være blasfemiske, men mest for spøk».

Opphavsmannen til Sassicaia

Michel Costa peker på Mario Incisa della Rocchetta som opphavsmannen til Sassicaia. Sant nok, men kanskje er det kun en del av sannheten. For en annen vinlegende, som har mange aksjer i en vin med en usedvanlig høy kvalitet, bærer navnet Giacomo Tachis. Han var ønolog hos et annet stort toscansk vinnavn, Antinori. Gjennom i alt 30 år arbeidet han også skulder ved skulder med della Rocchetta for å skape den store smaken og den likevekt som kjennetegner Sassicaia. Vinmagasinet Decanter tildelte ham i 2011 den prestisjefylte tittelen «Decanter Man of the Year». De skrev blant annet at «uten Giacomo Tachis ville det ikke eksistere en Sassicaia-vin, slik vi kjenner den i dag».

I de cirka 35 år som har passert siden Sassicaia ble den første såkalte supertuscan – det vil si en vin som til tross for sin høye kvalitet ikke kunne klassifiseres med den prestisjefulle DOCG-etiketten grunnet bruken av carbernet-druer – har det flytet en del druesaft gjennom produksjonsapparatet. Likeledes er antallet av Sassicaia-anekdoter hatt en høy fremtoning, og della Rocchetta er heldigvis ikke den som legger bånd på seg:

«Jeg befant meg en gang på en restaurant i Montreal, hvor jeg snakket med min agent. På et tidspunkt kom en herre gående forbi oss, og vi hørte at han okket seg over at restauranten ikke hadde mere Sassicaia. Jeg spurte servitøren om hvem den herren var, og få øyeblikk senere ble jeg presentert for ham. Det var Charles Aznavour!». 

En hyllest til naturen

En annen underholdende anekdote handler om at Sassicaia ble den første vinen som foretok en reise i det ytre rom, den 31. mai 2005. Men hvordan i all verden gikk det til?

«Det var om bord på satelitten Foton M2, som ble sendt opp fra Kasaksthan. En toscansk bedrift som var innvolvert i noen forsøk, blant annet vedrørende vins vektløshet, foreslo at vi skulle bidra med en flaske Sassicaia. Så vi sendte en flaske Sassicaia-2000 i omløp», sier della Rocchetta og antyder et stille smil.

Både frokost og intervju nærmer seg slutten. Vi reiser oss, og jeg fornemmer en behagelig og stadig intens ettersmak etter mitt frokostmøte med della Rocchetta og hans  Sassicaia-2008. Utenfor Tenuta San Guidos vinrestaurant ligger starten på den nesten fem kilometer lange Viale dei Cipressi, Cypresalleen, som er plantet med ca. 2000 sypresser. Bak de mange sypressene har man her og der utsikt til noen av Bolgheri-områdets mange vinmarker. Det er de samme vinmarkene som for mer enn 60 år siden utgjorde råmaterialet til Mario Incisa della Rocchettas drømmer og ideer, om hvilke han ofte sa:

«Det eneste alle mine ideer vedrørende dyrking av jorden virkelig bygger på, er min ubegrensede respekt for naturen, for alle dens former og uttrykk, dens årstider, alle dens mysterier og mirakler, som vi mennesker aldri må ophøre med og beundre».

Tenuta San Guido: www.tenutasanguido.com

Les også: Italias kulturelle paradis