Den lille vinskolen – Del 2

Farge

Først må vi ta noen forhåndsregler, for en væske blir selvsagt lysere i fargen om det er liten mengde væske i glasset. Så med ett normalt vinglass, som for eksempel Riedel Vinum Chianti, som er ett slags bransjenormglass med tulipanform, kan man si at fargen vurderes når det er fylt omtrent til det bredeste punktet i tulipanformen. Noe som blir en cirka fire centimeter dybde. Som proff må man prøve å kompensere for dette når det ofte er langt mindre smaksprøver i glasset på større smakinger. Men først, er vinen klar, eller noe uklar? Er det en krystallklar farge indikerer dette en enten filtrert vin, eller vin hvor de ufiltrerte ørsmå partiklene har fått ro i flasken og derfor blir liggende igjen, fremfor at de fremdeles svever rundt i væsken.

I bunnen av flasken av noen eldre viner, som oftest rødvin har vi såkalt bunnfall, som nærmest er en rødbrun gjørme om det er mye av det. Det er det ofte i eldre viner, særlig viner med mye tanninstruktur i ung alder som Bordeaux og Barolo. Det kan også se ut som små svarte korn i glasset. Dette indikerer alder og skjer ved at proteiner og tanniner etter hvert blir så store partikler når de fester seg til hverandre at de ikke lengre kan være oppløst i væsken. Hvitvin kan få såkalt vinstein, som ser ut som små sukkerpartikler i bunn av flasken, som enkelte dessverre tror er ørsmå glasskår. Dette indikerer ufiltrert vin, eller nennsomt behandlet vin, som igjen kan indikere høyere kvalitet.

Vinen dør i glasset

En ufiltrert og yngre vin er ofte mindre klar og ikke brilliant i fargen. Ufiltrert kan høres ut som latskap fra vinbondens side. Dette er heller en indikasjon på at vedkommende mener at noen smaker og nyanser rett og slett kan filtreres bort og forsvinne om man filtrerer. Er vinen tåkete kan den være gammel og sliten.

En liten oljeaktig hinne som i ekstreme tilfeller får antydning til regnbuefarger i riktig lys, indikerer ofte en vin som har levd varmt, eller som er i ferd med å bli for gammel. Enten som enkeltflaske, eller som helhet for akkurat denne vinen i denne årgangen om det skjer med gjentatte og godt oppbevarte flasker. Kan også tyde på at vinen dør i glasset, noe som betyr at man bør skynde seg å drikke opp om det er eksklusive dråper. Gamle viner kan ha ett veldig kort liv i glasset før de forringes og blir eddik.

En slags flytende spindelvevspiral har etter min erfaring nær alltid en sammenheng med en sliten vin om man ser den i rødviner. Men søte dessertviner tåler dette noe bedre. Sees oftere i flasken før man åpner den om man holder den mot lyset, enn i glasset. Henger vinen på glasset? Lager den tårer eller «gardiner» etter at man sveivet den rundt? Dette kan indikere høyere viskositet og høyere alkohol. Det betyr ofte modning og varmere årgang eller voksested, men det kan også bety at glassene ikke er 100% rene. Man legger derfor litt mindre vekt på dette i dag enn man gjorde tidligere. I dag er også langt flere viner høstet mer modne enn tidligere. Høyere alkohol er snarere ett problem blitt i dag, enn ett ønske slik det var vanlig før. Alt dette får man hint om selv før man har tatt fargen i betraktning.

Fargen forteller ganske mye

Ung hvitvin er nær sagt alltid lys og blir mørkere med alder. Fra vandig for enkelte druesorter via lyst strågul med grønnskjær til sitrongult, gull og rav med alder, til og med brunt og cognacfarget om det blir gammelt nok. En unaturlig utviklet farge, som gullfarge på en fem til åtte år gammel hvit burgunder, indikerer en oksidert og derfor sliten flaske. Dette kan også indikere høy modning på druene (varm årgang). Så slaget er ikke nødvendigvis tapt med en gang en slik farge dukker opp i glasset.

Røde viner går fra enten mørke, opake, nærmest lilla farge til lyst og lett rubinrød farge. Gjennom spekteret av rosa, rubinrød, rød, teglstein, oransje og ender igjen opp i cognacrødt eller til og med brunt. Noen blir også svarte. Kjernen av fargen (midten i glasset) er svært ofte der det skjer minst, den forblir rubinrød lenge, mens kanten av væsken er der det skjer mest. Derfor finner man beskrivelser som rubinrød med tegl kant. Denne fargen på kanten forteller ganske mye om alder, eller i alle fall om utviklingen på vinen i glasset.

Barbera

En barbera får tegl kant langt raskere enn en Grand Cru Bordeaux som er ment for ett lengre kjellerliv. Her må duft og smak med for å prøve å finne druetype og distrikt på vinen. Men også her gir fargen tips. En lyserød farge indikerer druer med mindre farge som nebbiolo, pinot noir eller temperanillo. Rubinrød farge tyder på druesorter som cabernet sauvignon, merlot, mer klassisk syrah også videre. Mørke, nærmest lilla viner tyder på malbec, eller mer ekstraherte eller varmt voksende områder for de sistnevnte vindruene. Lilla eller dyprødt indikerer varme voksesteder, klarere rubinrødt indikerer kjøligere voksesteder. Særlig hvis duften gjør deg relativt sikker på druesort.

Opak

En opak, mørkt rubinrød vin med lilla kant tyder på en ung vin, antagelig under fem år. Den er fra ett varmt distrikt eller årgang med mye ekstraksjon og alkohol og sødmefull frukt. Opak betyr at du ikke ser stetten gjennom de cirka fire centimeterne med væske om glasset står på ett hvitt ark og du ser ned i glasset rett ovenfra. Kanten på vinen ses best om man holder glasset mot hvit bakgrunn i cirka førtifem graders vinkel. Har man ikke noe hvitt i nærheten drar en gentleman opp jakkeermet for å se mot den hvite mansjetten på skjorten. En brilliant rubinrød vin med tynn teglfarget kant tyder på en vin fra kjøligere områder, lite ekstraksjon eller tynnere skall på druene, det er her fargen sitter, ikke i saften. En pinot noir fra Burgund kan her være ett alternativ.

Musserende

En musserende vin kan man få ett kvalitetshint alt på utseendet i glasset. Store bobler tyder på en enklere vin. Jo mindre boblene er, de beste har virkelig ørsmå bobler, jo bedre er stort sett alltid kvaliteten. Så alt på utseendet i glasset har man fått mange hint om hva som er i vente på duft og i munn.

LES OGSÅ: Den lille vinskolen – Del 3