Kjellernotater

“Wine is bottled poetry.”
– Robert Louis Stevenson

En orginaltappet 1979 Charles Heidsieck Champagne Charlie dukket opp på bordet for noen dager siden, en elegant, svært mineralsk og moden Champagne med kaffearomaer over oksiderte epler og mye sitrus. Helt drikkeklar og en flott vin. 1996 Henriot Brut Vintage fra magnum var elegant for årgangen, bedre integrert syre enn mange har dette året, forfriskende og fortsatt noe tight. Men drikker godt nå. 1995 Henriot Cuvée des Enchanteleurs viste seg som friskere og tightere fra magnum enn fra flaske, ikke overraskende. Begynnende utvikling, men drikker svært godt nå. 2002 Roederer Cristal har gått fra å være en tynn og syrlig sak ved lansering til å bli ett hav av nyanser og aromaer, en eksepsjonell Champagne og Roséen av samme er like sublim med noe mer rødfrukt toner i samme transparente og nyanserte stil. 1996 Roederer Cristal begynner å vise noe nøttetoner men fremdeles crisp og ung i utrykket. 1990 Cristal er fremdeles nyansert, fokusert og også denne virker ung ved siden av de fleste andre fra årgangen, igjen ett hav av nyanser, en virkelig flott rekke. 1999 Salon er tight og nesten smalt mineralsk og trenger mye tid i glasset for å åpne seg. Overbeviser ikke helt nå, men om den er som Dom Perignon i årgangen kan den trenge fire-fem timer på å vise seg frem.

1993 Ridge Montebello leverer en moden plomme, solbær og tobakk aroma med fine nyanser og føles yngre enn den er, litt slankere stil dette året. En annen litt eldre Californiavin er smakt også, 2002 Far Niente Napa Valley Cabernet Sauvignon. Begynner å åpne seg og alltid morsomt å smake aldrende USA cab og se hvordan valpefettet og mye av rikheten forsvinner. Dessverre er mange av flaskene da alt drukket opp. Far Niente er blant de mer klassiske og mindre rike produsentene. 2007 Heitz Martha’s Vineyard er purung, men også her en mer klassisk stil. Vieux Château Certan gjester mitt bord oftere enn før, og det er jeg glad for, har alltid elsket vinene herfra. 2001 flørter veldig, elegant og noe mer rustikk note enn forrige flaske, men elegant og raffinert med luft. 1988 er elegant og også denne raffinert, men årgangens noe grønne toner skinner igjennom også her. En vin som gjør seg langt bedre på bordet alene enn sammen med andre, hvor det grønne fremheves mer. 1986 er nok en gang en utrolig flott vin, nyansert, kompleks og flørtende. 1985 Haut-Bailly er nok en gang en strålende vin, en virkelig undervurdert vin og kan fremdeles finnes relativt billig om man leter litt. Har hatt fem flasker siste året, rett og slett nydelig vin, denne ble drukket til stekt fjorten år gammel ku hos Andreas Viestad, en sublim match. 2001 Mouton Rothschild fikk jeg gleden av å nyte sammen med Baronesse Philippine de Rothschild i New York, har alt man ønsker fra en Mouton, den er eksotisk, kompleks og sjenerøs, 01 fremstår alltid som noe undervurdert, ikke bare her men generelt i Bordeaux. Også 2001 Palmer er svært elegant med begynnende modning og gir mye glede nå med litt luft, men fortsatt trenger tanninene noen år til i kjelleren for å integreres helt. 2003 Pichon Comtesse er overraskende drikkevennlig og klar nå, og den fetere frukten fra årgangens ungdom svinner hen og mange viner har blitt overraskende elegante, selv om syren ikke alltid er like gnistrende. 2003 Lafite Rothschild viser også stor eleganse og drikkevennlighet nå, selv om syren er noe slapp også her. Utrolig utvikling på denne siden forrige flaske for noen år siden, da hadde jeg ikke rare tiltroen til den, svært positiv utvikling. 2009 Lafite Rothschild er purungt selvfølgelig, men for en vin. Dette er nært perfeksjon, ett hav av nyanser og mer kompleks og lengre enn det aller meste man kan få gleden av å smake. Vanvittig vin. 1990 Lafite fra magnum er ungdommelig og strålende, nyansert og flott, magisk vin. Siste 1986 Haut-Brion var ikke en helt optimal flaske, litt mer støvete og jordlig og 86 La Mission Haut-Brion overgikk den med glans. Rik og fyldig for årgangen, kompleks og forfriskende. 1985 La Mission servert ved siden av ble mer elegant og avrundet, begge tåler lengre tid i kjelleren men drikker flott alt nå. En strålende flaske 1990 Montrose, en vin med stor flaskevariasjon, men topp flasker er magiske, ren perfeksjon. 1989 Poujeaux viste modning og noen aristokratiske toner, men er litt røff i kantene selv nå. Årgangens modning skinner igjennom. 1995 og 1996 Clos du Marquis er morsomme side om side, og 96 skulle vise seg som mer drikkevennlig og mykere i kanten enn 95, det overrasket. Begge må gjerne ligge en stund til. 1995 Léoville Poyferré begynner også å drikke utmerket nå. Høstens overraskelse var 1984 Château Margaux, servert blindt, hvor jeg tok slottet rimelig fort, men var på en bitte litt sliten 1978. For en duft og renhet, litt slank i munn, men rett og slett deilig.  1995 Carruades de Lafite var ren eleganse og en av de vinene hvor flasken tømmes fortere enn man skjønner er mulig. Plutselig er den bare tom. Drikker utmerket nå. 2005 Château Petrus har alt, nyansert, komplekst, klokkeklart og en utrolig lengde.

2007 Yquem skinner som en sol, har det meste av alt og kan være en kommende legende, ikke helt 2001 foreløpig, men ikke så langt unna heller. Nydelig vin. 1990 Suduiraut, siste flaske ut viste nok en gang mindre karamell og lett bitre noter enn tidligere og både 89 og 90 generelt i Sauternes synes å bli mindre kvapsete og mer fokuserte for hvert år som går. 2002 Schoffit Clos Saint- Theobald Rangen de Thann Tokay Pinot Gris Selection de Grains Nobles, for å gjøre navnet kortest mulig, er blant det aller beste jeg har smakt av denne druen. Nøtter, tropiske frukter og en liten knekktone bare for å gi mer dybde til frukten, strålende vin som kanskje bør drikkes snart. Medsmakerne var på riesling når denne dukket opp blindt. 2003 Royal Tokaji Essenzia leverer super rikt, super konsentrert og allikevel (nesten) leken syre. Magi på flaske og produksjonen er så lav at jeg neppe smaker denne igjen. Nok en vin jeg garantert ikke smaker igjen er en strålende 2010 St. Urbans-Hof Saarfeilser Riesling Beerenauslese. Nyansert, balansert, raffinert, kompleks og svært lang, en helt strålende vin, og ikke en flaske til finnes, alt er drukket opp. Kun 150 halvflasker ble laget, og alle ble servert under én smaking! 1976 Kloster Eberbach Steinberger Riesling Eiswein-Beerenauslese, rikt og nyansert, fløtekarameller, rosiner og tropiske frukter på duft med en utrolig ren og frisk munnfølelse. Storartet vin.

1996 Louis Jadot Pommard Grands Epenots drikker fremragende nå om man gir den litt luft. Jeg dekanterte ikke, og fra andre glasset slapp den taket. Grasiøst blir det aldri i Pommard, men flott uansett. 2008 Roumier Morey-Saint-Denis 1er Cru Clos de la Bussiere, den eneste Roumier som kan kalles en gjenganger på polet er ung, men lettdrikkelig. Røde bær, krydder og med litt luft, denne kom fort, blir det elegant, om enn ikke så sjarmerende som Morey kan være. 2010 Cathiard Vosne-Romanée 1er Cru Aux Malconsorts har det meste, en flørtende, nyansert og kompleks vin, og en virkelig strålende 1er Cru. Mange Grand Cruer som ikke kan måle seg med denne. En Comte Vogüé middag på Bagatelle, som når nye høyder for hver gang man er der, viste en stram og flott rekke viner. Stilen på huset er noe tightere enn mange, og utviklingen kan sies å gå tregt i flaskene. Men de har også en nyanserikdom som man bare må lete litt lengre etter enn hos mer åpne produsenter som Armand Rousseau. 1999 Bourgogne blanc som i realiteten er en Musigny blanc viste større nyanse og mer eleganse enn enkelte rikere årganger, drikker meget godt nå. 1993 Chambolle-Musigny er rett og slett lekker, den gang puttet man vin fra de yngste vinstokkene i Musigny i denne vinen, og det forklarer nok den større rikdommen og frukten enn man ellers venter seg i en kommunevin. 97 Amoureuses overrasker meg med sin eleganse, eksotiske krydder og frukt fra en årgang man ikke hører så mye om, flott vin som begynner å drikke virkelig godt nå, men må gjerne få inntil fem år til. 2001 Bonnes- Mares virket tightere enn den ti år yngre 2011 som ble servert ved siden av, nydelig og noe mer avrundet Bonnes-Mares, som gjerne må få fem år til i kjelleren. 1991 Musigny fra magnum viste begynnende skogbunn, elegant rød frukt og nydelig friskhet. Bonnes-Mares har vært en vinmark jeg har hatt litt problemer med, tight, stramt og litt røffe kanter med en noe umoden markjordbærfrukt og sitrende syre har vært min følelse av vinmarken. Smak noe gammelt sier folk, og det er jo ofte lettere sagt en gjort fra Burgund. Men en 1990 Drouhin Bonnes-Mares krysset min sti for noen uker tilbake, og for en vin. WOW! Den hadde det aller meste. Man skal ikke undervurdere de store husene, for jeg hadde også en strålende 1988 Drouhin Clos de la Roche i våres. Bonnes-Maresen kom rett fra Drouhins private kjeller med upåklagelig lagring. Crisp, nyansert, lagvis, delikat og samtidig intens med krystallklar frukt. Helt nydelig vin. 2000 Francois Jobard Meursault-Charmes fra magnum leverte en gulfruktig og kremet stil med flott mineralitet, denne drakk for meg utmerket nå, men jeg tar gjerne mine hvite burgundere unge i stilen. Jeg synes ikke for mye nøtter, smør og bacon gjør de bedre, men har gjerne litt av det.

Guiseppe Mascarello har jeg fått prøve mye av i høst, og en ny favoritt vil jeg nesten si fra Piemonte. Klokkeklart, nyansert og rent i stilen. Monprivato og Villero i flere årganger er prøvd, for mange til å ramse de opp her, og særlig 04, 06 og 08 av disse er strålende. Jeg nevnte de sist også, men det fortjener de, og dette var andre flasker. 1998 Gaja Sperss begynner å komme rundt, fruktig og litt rik enda, men stråler med luft. Sperss er en av favorittene mine fra Gaja. 1982 Gaja Sori Tildin viste rik og nesten massivt intense noter, mye fioler og roser, men litt tørrende finish trakk litt ned. 1961 Giacomo Conterno Barolo var klassisk, frisk, syrlig, røde bær, tjære og roser, men igjen noe tre polish i finish og litt tørrende. En del italiafreaker er mer begeistret for tørrende viner enn mange av oss som har ett mer solid fotfeste i Frankrike. Det har vært mange uttørkede baroloer på bordet hvor mine medsmakere synes det har vært flotte saker. Gammel vin er ikke bra vin bare fordi den er gammel, det er det ikke alle som forstår.