– vinen bak fjellene

Vinlovens grunnregler

Østerrisk vin er basert på europeiske regler. Men Østerrike har også et eget klassifiseringssystem basert på opprinnelse: Qualitätswein, DAC eller Landwein. Kategoriene bestemmes av druenes opprinnelse, og sukkerinnholdet i musten (målt med KMW, Klosterneuburg Must Weight scale). KMW (Klosterneuburg Must Weight Scale, Tysk: losterneuburger Mostwaage): Vekten av musten måles som 1 gram sukker per 100 gram must. 1 KMW = 5 ôchsle. Druene i såkalt kvalitetsvin (DAC) må være dyrket i en av Østerrikes vinregioner. Landwein kan komme fra et større område, eller flere regioner. Maks utbytte av druene er 9000 kg druer per hektar, men for Landwein, Qualitätswein og Prädikatswein er maks utbytte 6750 kg. Østerrike består av cirka 45700 Ha med vinmarker. Disse befinner seg stort sett øst og sørøst i landet. Hvitvin utgjør 66% av vinmarkene, og det er 24 druetyper å velge mellom for produksjon av Quelitätswein. Andel røde vinmarker har økt til 34% de siste årene, og det er 15 druesorter man kan bruke.

Av Østerrikes 16 vindistrikter, har 7 av dem oppnådd DAC-status:

1. Weinviertel DAC
2. Mittelburgenland DAC
3. Traisental DAC
4. Kremstal DAC
5. Kamptal DAC
6. Leithaberg DAC
7. Eisenberg DAC
Til tross for at det brukes en del ulike druesortert i Østerrike, er det noen få som utmerker seg. De mest bruke er disse.

Hvite druesorter

Grüner Veltliner 13,518 hektar Niederösterreich, Burgenland, Wien

Pepperkrydder, klar frukt, hovedsakelig tørt, stort potensial. Grüner Veltliner dekker nesten en tredjedel av Østerrikes vingårder og er langt den vanligste druesorten i landet. Hovedsakelig i vinområdene i Niederösterreich nord for Donau: Weinviertel, Traisental, Kamptal, Kremstal, Wagram, Wachau, Wien og Carnuntum men også i Nord-Burgenland. Det brede spekteret av stiler strekker seg fra drikkeklare lyse og krydrete vin, til lagringsdyktige kraftige, monumentale viner. Det brukes også noe eikelagring på små fat.

Welschriesling 3,597 ha Burgenland, østlige Weinviertel, Styria

Spicy, forfriskende, og syrerik. Denne tradisjonelle østerriske druen er ikke relatert til Riesling i det hele tatt. Den dyrkes hovedsakelig isørlige og sør-østlige Steiermark, Burgenland, og Weinviertel, der det er verdsatt som et utmerket utgangspunkt for musserende viner. Welschriesling viner er populært på grunn av sin orfriskende fruktighet og er best når den drikkes ung. Rundt innsjøen Neusiedl brukes denne druen til søte viner med botrytis vinifikasjon.

Müller-Thurgau 2,102 hektar Niederösterreich, Burgenland, Steiermark

Litt Muscat, rund og myk. Denne druen ble laget og oppkalt etter den sveitsiske botanikeren Hermann Müller fra Thurgau og er en kryssing mellom Riesling og den tyske druen Madelaine Royale. I de fleste tilfeller skaper Müller Thurgau milde viner med litt syrlighet og aromaer som minner om Muscat. Med unntak av søte viner, bør Müller Thurgau nytes veldig ung, innenfor et år etter høsting.

Fakta

Vinregion Lower Austria 27.128 ha

(1) Weinviertel 13.356 ha
(2) Kamptal 3.802 ha
(3) Kremstal 2.243 ha
(4) Wachau 1.350 ha
(5) Traisental 790 ha
(6) Wagram 2.451 ha
(7) Wine-growing region: Vienna 612 ha
(8) Thermenregion 2.196 ha
(9) Carnuntum 910 ha

Vinregion Burgenland 13.840 ha

(10) Neusiedlersee 7.649 ha
(11) Neusiedlersee-Hügelland 3.576 ha
(12) Mittelburgenland 2.117 ha
(13) Südburgenland 498 ha

Vinregion Styria 4.240 ha

(14) Süd-Oststeiermark 1.400 ha
(15) Südsteiermark 2.340 ha
(16) Weststeiermark 500 ha.

Pinot blanc 1.995 hektar Niederösterreich, Burgenland, Steiermark

Delikate aromaer, nøtteaktig, kraftig, aristokratisk Når den er helt moden, viser Weißburgunder seg frem og har aromaer som minner om nøtter og mandler og en godt alansert syrlighet. Internasjonalt kjent som Pinot Blanc, har denne druen en god utvikling på flaske. Dens dempete aromaprofil gjør Pinot Blanc til en ideell landingspartner og en god kandidat for modning i ny eik. Pinot blir dyrket hovedsakelig i sør og sør-øst Styria, men kan også bli funnet i Weinviertel, Wien, Termal Region og Burgenland.

Riesling 1.863ha Niederösterreich (langs Donau og andre elvedaler), Burgenland

Elegant duft av fersken og aprikos, kompleksitet. Det er ikke bare Riesling fra de beste vinmarkene i Wachau som teller, men også Kamptal, Kremstal, Wagram, og Weinviertel er blant verdens aller beste representantene for denne druen. Unge østerriske rieslinger har en klar, tydelig nese som minner om fersken, aprikos, og sitrusfrukter. Den utviklingen Riesling har på flaske, gjør den svært vellegnet til lagring. Den friske syren holder seg bra, selv etter lang tids lagring. De sjeldne østerriske Spätlese og Ausleseviner samt Smaragdviner fra Wachau har potensiale til å eldes i flere tiår.

Sauvignon Blanc 933 hektar Styria, Niederösterreich, Burgenland

Vegetale og litt grønne aromaer, livfull, pepperaktig i ettersmak, stikkelsbær. Druen opplever en oppblomstring, men har eksistert i 120 år. De pepperaktige tonene viker nå for aromaer av hyllebær og asparges. De friske aromaene og den fine syren, gjør Sauvignon til en lett gjenkjennelig elegant og fruktig vin med godt potensiale for lagring.

Røde druesorter

Blauer Zweigelt 6,476 hektar Niederösterreich, Burgenland

Kirsebær, fløyelsaktig.Denne druen er oppkalt etter den østerrikske ønologiprofessoren Zweigelt som lyktes i krysse Blaufränkisch og St. Laurent. Juvenile Zweigelt besitter en karakteristisk fruktig aroma som gir rundhet og finesse med alderen. Kvaliteten strekker seg fra lyse bordviner skal nytes ung, til kraftig vin som trenger lagring. Zweigelt er en drue som gir gode resultater i alle lokale rødvinregioner og er, på grunn av sin upretensiøse stil, en fin blendingpartner som for eksempel sammen med Blaufränkisch eller Cabernet Sauvignon. Bortsett fra Burgenland, er Blauer Zweigelt også å finne i Nedre Østerrike og Steiermark.

Blaufränkisch 3,225 hektar Burgenland og Niederösterreich

Mørke bær, søt-bitter, krydret, middels tanninrik. Navnet «Blaufränkisch» stammer trolig tilbake til den tiden av Charlemagne når alle dyre varianter ble klassifisert som frankiske. Dagens Blaufränkisch druer dyrkes over Burgenland og i visse områder av Niederösterreich, særlig i Carnuntum regionen. Svært karakteristiske typer laufränkisch vokser for eksempel i Midt-og Sør-Burgenland, en region kjent som Blaufränkisch-Land. Druen gir intensivt fruktige rødviner når de er unge. De blir stadig
mer fløyelsaktig og mykere og utvikler nye fasetter med modning. De er også godt egnet for modning på eikefat.

Blauer Portugieser 1,622 hektar Niederösterreich og Burgenland

Soft og lite tanniner. Rykte skal ha det til at Blauer Portugieser ble brakt til Nedre Østerrike, til Bad Vöslau, av en vinhandler fra Porto. I dag er druetypen særlig dyrket i Thermal-regionen, men også i Weinviertel regionen, og produserer veldig myke, balanserte røde viner med en behagelig duft av fioler og en soft karakter. Druen eldes fort og bør nytes ung.

Blauburger 903 hektar Niederösterreich Niederösterreich, Burgenland und Wien

I 1923 ble denne druesorten til som en krysning av Portugieser og Blaufränkisch av Professor Dr. Fritz Zweigelt. Lettplantert og med tidlig modning, er det egnet til å være plantet i «randsonen» og fungerer som en fleksibel blendingpartner. Den svært mørke viner er temmelig nøytral med et hint av bær, fyldig i midtpartiet og med lite tanniner.

St. Laurent 778 hektar Niederösterreich og Burgenland

Kirsebær og med myke tanniner. Druen St. Laurent har en karakteristisk duft som minner om sure kirsebær og plummer. Den smaker som en mørkere variant av sin nære lektning Pinot Noir. Positivt nok har St. Laurent nylig hatt en betydelig renessanse tross sitt rykte som en «vanskelig» drue. Den strekker seg fra nordlige og midtre Burgenland opp på nordsiden av Nedre Østerrike og i Styria. I Thermal regionen har den tradisjonelt sett sitt hjem. Den kraftige og intenst fargete vinen, har et godt aldringspotensiale og girkrydder og rafiness i blends.

Merlot 649 hektar Niederösterreich og Burgenland

Denne svært tilpasningsdyktige druen har funnet et godt hjem i det østerriske klimaet og jordsmonnet. Ikke fullt modne druer produsere en urte-grønn-krydret bouquet, mens moden drue resulterer i saftige bæraromaer og myke tanniner. Merlot er en meget god partner i blends.

Cabernet Sauvignon 594 hektar Burgenland, Carnuntum, Termisk Region

Ville bær, kraftig, stramme tanniner. Cabernet Sauvignon var den første franske trendsetteren blant rødvinsdruer og startet sin triumf gjennom Østerrikes vingårder på
begynnelsen av åttitallet. Etterhvert kom flere franske druesorter til å få stor betydning, deriblant Pinot Noir, Syrah og Merlot. Cabernet Sauvignon har intensive aromaer av mørke bær og de kraftige aromaene får følge av kraftige tanniner. Dette har gjort druen til en viktig drue for vinmakere i Østerrike. Druen har relativt bra aldringspotensiale.