Hele historien til tempranillo er usikker. I følge Jancis Robinsons Wine Grapes nevnes «las tempranillas» i boken Libro de Alexandre alt på 1200-tallet, men det er usikkert om man faktisk snakker om druesorten, da navnet stammer fra temprano som betyr tidlig. Hvilken tidligmodnete drue som omtales, er man derfor ikke helt sikker på. I 1513 dukker aragones opp hos agronomen Gabriel Alonso de Herrera, og dette er et vanlig synonym for tempranillo som kommer av Aragon, et gammelt kongedømme i Spania. Igjen kan det hende man omtaler en drue fra Aragon, og om man snakker om en drue ved navn aragon, så hjelper heller ikke det, for synonymet brukes også om garnacha, en annen druesort. Første sikre spor er derfor først i 1807, når ampelografen Clemente y Rubio, det vil si en ekspert på druesorter som finner hvilken druesort det er snakk om ved å studere planten og dens bladverk, forteller om at den er høyt ansett i Logroño i Rioja og i Peralta i Navarra. Rioja og Navarra ligger nordvest for, men inntil, det gamle Aragon. Dagens kloner av druen er såpass like hverandre at man antar at spredningen av druemateriale derfor må ha skjedd raskt fra bare noen enkelte kilder. Når man ser alle vinmarkene i Rioja i dag, er det vanskelig å forstå at dette kan ha blitt beplantet raskt fra et begrenset opphav. Tempranillo har en slektning i albillo mayor, en annen lokal druesort fra Ribera del Duero, men man vet ikke hvem av de to som er forelder, og hvem som er avkommet, utover at de er så nært beslektet. Noe som overrasker, er at druen også finnes i Toscana og Basilicata i Italia, her under navnet malvasia nera. Men Malvasia Nera er også flere italienske druesorter med forskjellige etternavn, for å gjøre det enkelt, slik at en vin absolutt ikke behøver å være av tempranillo, om det står malvasia nera på etiketten. I Portugals Douro heter druen tinta roriz, og aragonez i Alentejo. I Sør-Amerika har man dyrket tempranillo siden 1600-tallet, noe som indikerer at sorten har en viss alder til tross for manglende spanske dokumentasjoner. En gammel myte forteller at tempranillo egentlig er pinot noir, som munkene fra Burgund tok med seg på pilgrimsferd til Santiago de Compostela, men DNA-analyser avfeier at det finnes noe nært slektskap mellom de to. Drueklasen er middels stor med en slank ranke med to «ører» på hver side. Med litt fantasi, ser klasen ut som et værhode forfra. Den har tykt skall og er relativt tidlig ute med både knopper og moden frukt.

”En gammel myte forteller at tempranillo egentlig er pinot noir som munkene fra
Burgund tok med seg på pilgrimsferd til Santiago de Compostela men
DNA-analyser avfeier at det finnes noe nært slektskap mellom de to.”

Utsatt for meldugg og «eutypa dieback» som sykdommer, relativt resistent mod botrytis, i alle fall om man høster ved normal modning. For høyt utbytte, gir lavere syre, farge og smaksintensitet. Tempranillo smaker av blåbær og lakris, som utgangspunkt med tobakk og krydder. Den blir raskt anonym i en blanding med merlot eller cabernet sauvignon, og i de beste vinene, om man ønsker mest mulig tempranillokarakter, har man lite av disse druene i blandingen. Vi snakker om den ubestridte kongen blant blå druer i Spania, dyrket på over 200 000 hektar. Videre finnes det en naturlig hvit kloning, med aroma mot fersken og tropiske frukter, med innslag av grapefrukt og krydder, litt etter som hvordan den fermenteres. Hos Campo Viejo fikk jeg smake et utvalg viner med forskjellige fermenteringstemperaturer og lengde med mer, med ganske ulike resultater. Man antar at den vil passe godt med viura i en blanding. Campo Viejo er foreløpig kun på eksperimentbasis (man kan få kjøpt et svært begrenset antall på eiendommen, om man er innom mens de har den) ellers er Ijalba, Conde de Valdemar eller Juan Carlos Sancha produsenter du bør forsøke for deres hvite. Blant Riojas røde er det mange klassikere å prøve, der de får mest druetypisitet, sett fra mitt ståsted: Supermoderne og rik stil, prøv Baigorri. Tradisjonellt, prøv ett eller flere av de store og kjente husene, klassikere med høyere kvalitet (og pris), prøv toppene til La Rioja Alta, Imperial eller Contino. For meg er Reservaene oftest de med best frukt og fatbalanse. Navarra er ofte grønnere og tynnere i stilen, Ribera del Duero rikere og med mer alkohol.