Cortese

I 972 satt en biskop seg ned for å nedtegne en leieavtale som omhandlet vinmarker og en kastanjeplantasje og nei, det er ikke en skrivefeil. Han hadde neppe slengbukser på, det er over tusen år siden. Mon tro om norske vikinger smakte Gavi og cortese på sine tokt i Middelhavet. Nå er det ikke sikkert at det var cortese i den ovennevnte vinmarken, og her som andre steder besto vinmarken neppe av bare en druesort på denne tiden. Men mye tyder på at cortese kommer nettopp herfra, eller i alle fall fra provinsen Alessandria som Gavi er en del av. I 1614 er den i alle fall nevnt under sitt navn i nærliggende Casale Monferrato. Man kjenner ikke foreldrene til cortese, og dens opphav er ukjent. I dag dyrkes den i Gavi hvor den er mest kjent, men også i andre deler av Alessandria som Colli Tortonese og Monferrato. Oltrepo Pavese i Lombardia og rundt Garda i Veneto finner man også druen. Totalt 3135 hektar var dyrket med cortese i Italia i år 2000. Druen kan i seg selv fremstå som relativt kjedelig men det er mulig å lage gode viner av den. Aromaene er gjerne sitrus fra lime og sitroner over til grapefrukt, mineraler, noe honning, epler og noe gule frukter. Noen viner sliter med at de ikke har frukt nok til å bakke opp syren og de fremstår som tynne og litt hule. Druen er heller ikke spesielt god til å skjule høy alkohol og modning, og i alle fall ikke fat, så de beste eksemplarene er gjerne ueikede og har en alkoholprosent under 13,5%, gjerne under 13% også. Etter å ha smakt rundt femti eksemplarer av arten under en større smaking i Gavi for noen uker siden er det lett å si at dette er en sommervin som best bør nytes ung og friks til grillet fisk i middelhavsstil. Men vi smakte noen eldre viner også, i svært ulik stil. Noen ble veldig honning og vokspregede og nesten litt flabby i utrykket. Men en produsent ved navnet Morgassi Superiore, som ikke later til å være tilgjengelig her hjemme, lager mer delikate viner med en elegant mineralsk karakter, klarere sitrustoner og mer nyanser.
Her fikk vi smake en 1995 som var laget på vin fra bare tre år gamle vinstokker, og årgangen var i tillegg svært kjølig. Denne vinen viste en nesten Pulignyaktig mineralitet og elegant nøttetone, relativt intense aromaer av epler og lette flinttoner, samt solmodnesitroner. Lang og flott ettersmak og med margin beste vin smakt i Gavi. Noen av disse vinene kan tydeligvis lagres en stund og med tanke på at dette var en vin som i siste årgang kostet €9,- fra eiendommen er den ikke spesielt kostbar heller. Men stilen hos Morgassi Superiore er annerledes enn hos naboene. Mannen i huset er kompis med folket hos Domaine de la Romanée-Conti i Burgund, han har nok hentet en del tips fra sine venner mot nord vil jeg anta. Hos La Chiara hvor vi smakte viner tilbake til 2000 årgangen var det både rikere stil, mer alkohol og mer vokstoner. Vinene viste ikke det samme raffinementet og nyansene og flere fremsto som noe plumpe. Men vinene fikk også litt voldsomme retter til med mye smak og rikhet, så kanskje de ville vært mer delikate alene. Cortese fremstår som en drue som ønsker seg lette matretter som smaker av råvarene og har få ingredienser. Av vinene som er tilgjengelige her hjemme er Michele Chiarlos Gavi en av de fruktigere utgavene med gule frukter og grapefrukt i utrykket. Den er ikke i BU nå, men muligens tilgjengelig fra Gaia for Horeca. Ellers klarte vår smaking helt å unngå de andre produsentene som finnes i BU.