This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Hva er forskjellen på Médoc og Haut-Médoc?
Médoc er både verdensberømt og litt ukjent på samme tid, for det er ikke alltid det er Médoc som nevnes når vi snakker om noen av verdens mest berømte vindistrikter.
Médoc er både verdensberømt og litt ukjent på samme tid, for det er ikke alltid det er Médoc som nevnes når vi snakker om noen av verdens mest berømte vindistrikter.
Venstresiden, left bank på engelsk, Pauillac, Margaux, Saint-Julien eller Saint-Estèphe, ja, til og med når ganske mange bare snakker om rødvin fra Bordeaux, ja, da er det vin fra Médoc man tenker på. Médoc er halvøya som strekker seg fra byen Bordeaux og nordover langs med Biscayabukta helt til Gironde munner ut i havet.
Det er rundt to og en halv time med bil fra nordspissen av Médoc og til Bordeaux sentrum. Her oppe heter vindistriktet Médoc og strekker seg omtrent halvveis ned halvøya. Ser du Médoc på etiketten kommer vinen herfra og det hele stopper rett nord for Saint-Estèphe. Her er grushøydene lave, vinene modner sjeldent fullt ut og får en slank kropp med en del tanniner.
Området Haut-Médoc
Området syd for heter på vinspråket Haut-Médoc, høye Médoc som indikerer at grusbankene man lager vin på ligger høyere. Vi snakker bare fra noen meter høyere til noen titalls, høyeste punktet i hele Médoc er fortsatt under femti meter under havet, eller litt over halvparten av det høyeste punktet i Saint-Emilion (Troplong- Mondot). Disse omkranser Saint-Estèphe og den beste nordlige produsenten er Sociando-Mallet som man nesten kan kaste en liten stein bort på fra kommunegrensen.
Det omkranser videre Pauillac og Saint-Julien før Haut-Médoc igjen når ut til elven til vi kommer til Margaux. Rett nordvest for Margaux omkranser appelasjonen kommunene Moulis og Listrac og syd for Margaux når vi igjen elven helt ned til Bordeaux selv om kvalitetsvinsproduksjonen for det meste stopper opp syd for La Lagune som er den sydligste høykvalitetsprodusenten i appelasjonen. Det er en og annen grei Cru Bourgeois syd for La Lagune, men de fleste ligger mellom Sociando i nord og La Lagune i syd.
I midten omtrent av appelasjonen har vi et fint knippe med Lanessan, Camensac, Belgrave og Tour Carnet som strekker seg innover fra Saint-Julien (rett syd for hva Lanessan angår) på samme rygg som blant annet Gruaud-Larose og Beychevelle ligger. Cantemerle ligger i syd sammen med La Lagune. Château de Lamarque og veldige rimelige slott som Tour du Haut- Moulin ligger på en lav grushøyde som følger fra elven og opp til Moulis og Listrac.
Vin fra Haut-Médoc har gjerne noe mer struktur og noe kjøligere frukt og slankere uttrykk enn vin fra de fire berømte kommunene den omslutter, rett og slett fordi at avstanden fra elven gjør mikroklimaet kjøligere, og/eller grusbankene er lavere som gir høyere grunnvann eller mer leire, og begge deler kjøler jordsmonnet mer enn grus og stein som holder på temperaturen fra solsteiken bedre på nattetid.
Hva betyr så Médoc?
Medio Aquae, mellom vann, eller mellom sjøene, elvemunningen Gironde og Biscayabukta. Navnet er gammelt. Jordsmonnet består av elveavleiringer, noen av steinene kan spores til Pyreneene helt mot spanskegrensen, eller langt inn i Guyenne, alt etter hvilken av de to elvene som har avsatt hvor. Det er også rester av grus og stein fra siste istid her. Elver, flommer og isbreer har dratt grus og stein med seg helt opp hit. I Graves syd for Bordeaux er steinene ganske store. Graves betyr grus. Sydlige Haut- Médoc med La Lagune har litt mindre grus, sammen med Margaux, og nord i Médoc havner vi mer mot sand.
Vi vet ikke hvor lenge man har hatt vinproduksjon i Médoc
Biturikerne lagde vin, de har holdt til i Bordeaux før romerne kom rundt år 60 før Kristus. Men deres vinproduksjon var antagelig mer i dagens Pessac- Léognan og i Saint-Emilion og ellers spredt der de hadde gårder. Med romerne spredte vinproduksjonen seg, men de var overrasket alt den gang over kvaliteten på vinene herfra, altså Bordeaux. Med romerne ble navnet Burdigala. Rundt 300 etter Kristus levde poeten Ausonius, født i Saint-Emilion.
Han ble en rik romer og lærte to keisere om vinproduksjon og som takk ble han konsul for regionen. Det var den høyeste tittel man kunne ha utenfor senatet og keiserfamilien som sjelden ble gitt noen utenfor keiserens nærmeste familie. Ausonius hadde landsted i Pauillacus, Pauillac. Og han har beskrevet bad med varme kilder som enkelte tror må ha ligget i Margaux hvor det er noen varme oppkommer.
Historikere anser det som lite trolig at disse romerne ikke hadde vinplanter også i sommerresidensene sine. Etterhvert forsvant romerne og hertugene av Aquitaine styrte her i århundrer. Selv norske vikingekonger kom på raid, En av de ti hertugene ved navn William slo vår egen Sigurd Jorsalfare da han var på ferden som gav ham sitt navn.
Dette foregikk omtrent tvers over elvemunningen for dagens Pauillac. Sigurd må ha vært vinglad, han prøvde seg på Bordeaux selv om han her ble stoppet nord for Pauillac, Galicia, Vinho Verde, Douro, Lisboa alt før han kom inn i Middelhavet, en mann med god smak. Hvor stor vinproduksjonen var i Médoc vet vi ikke enda, men den eksisterte i alle fall i det små.
Dagens Château Palmer
På 1130-40-tallet døde hertug William X av Aquitaine, han hadde bare en ektefødt arving. Eleanor. Hun var først gift med den ufyselige franske kongen før hun i 1152 giftet seg med Henrik, hertugen av Normandie. Og de drakk på sin bryllupsdag vin fra Lamothe Cantenac. Lamothe betyr høyde, og Cantenac ligger i Margaux. Den høyeste delen av slottet Lamothe Cantenac som er dagens Château d’Issan er dagens Château Palmer som ble skilt ut noen århundrer senere. Dermed er det antagelig vin fra vinmarkene til dagens Palmer som ble drukket, men Issan tar uansett æren for å være vinen de to nøt.
Her startet Englands elsk på Claret og dermed ble Bordeaux verdens viktigste vindistrikt. For Henrik arvet England og ble kong Henrik II av England og dermed ble hele Aquitaine som strakk seg fra Loire til spanskegrensen engelsk. Og fra denne første spesifikke referansen av sted og tid for vinproduksjon begynner det virkelig å dukke opp fremover. 1200-tallet, Durfort Vivens, 1300 tallet Latour, 1400 og 1500-tallet er det kilder til vindyrking fra stort sett alle de klassifiserte eiendommene. Og det har de siste tusen årene vært en mengde svært rike og mektige adelige familier som har eid eiendommene som i dag er klassifiserte, og gjerne de beste av de uklassifiserte også.
Myten det er vanskelig å ta livet av
Både folk høyt oppe i det franske hoff samt i Bordeaux’ parlament som hadde en ganske fritt selvstyre under den franske kongen. Så myten det er vanskelig å ta livet av… Drenering! Mange tror det ikke ble laget vin på Médochalvøya før ut på 1600-tallet, en myte det er tungt og avlive. Det var eieren av dagens Mouton Rothschild som visste at nederlenderne var gode på drenering og han fikk drenert Médoc’s laveste områder slik at området ble kvitt sumpene og med det malariamyggen.
Mesteparten av disse områdene har ikke druedyrking den dag i dag og man ser fortsatt kanalene på kryss og tvers over hele området. Men mange så sitt snitt til å få vinmarkene sine drenert også, men vinene ble bare bedre av det, de var alt berømte for sin kvalitet. Tilbake til 1300-tallet finner man et dokument fra, hvor en restaurant/ kro i Bordeaux by spesifiserer at man skal ha vin fra Saint-Maumbert, eiendommen som i dag er Latour, fordi denne har høyere kvalitet enn ellers i Médoc.
Under er fem viner fra de to appelasjonene smakt med en kort historie om hver eiendom. (CS er cabernet sauvignon, M står for merlot, CF for cabernet frand og PV for petit verdot).
MÉDOC
2009 Château Les Ormes Sorbet
Ruby. Blueberries, cassis, anise, some violets, vanilla nose. Dark fruity. Fresh acidity, ripe tannins, anise, dark fruity, spices, blueberries, juicy with structure, long. 90
Her lages det rundt 150.000 flasker årlig og klassifiseringen var Cru Bourgeois Superieur fra gammelt av Vinmarken er på 22 hektar, 8500 planter per hektar, grusholdig sand over kalkstein, 65CS 30M 5PV, 30 år i snitt, 30 prosent nye fat. Louis de Genouillac hadde landsted her på 1500-tallet, siden 1746 eiet av Boivert slekten med åtte generasjoner. En morsom fakta om Les Ormes Sorbet, fra 1862 under Eugenie Boivert ble eiendommen en av de aller første til å slottstappe produksjonen
HAUT MEDOC
2010 Château de Camensac
Ruby. Blueberries, cassis, some vanilla and spices nose, lightly scented. Fresh acidity, ripe tannins, cassis and spices, blackberries and vanilla, long. 91
Produksjonen her er på 240.000 flasker klassifisert som 5. Grand Cru Classé, femtecru på norsk.
Eiendommen består av 100 hektar hvorav 65 er vinmark, 10.000 planter per per hektar. Jordsmonn består av småkornet grus over jernholdig leire og vinmarkene er beplantet med 60CS og 40M, 35 til 70 prosent nye fat etter årgang. Første gang nevnt i overlevende dokumenter på 1700-tallet hvor også den klassiske bordeauxboligen som fortsatt står er fra. Eiendommens historie er i dag nesten ukjent, men i 1965 kjøpte Forner familien Camensac, og de eier Marques de Caceres i Rioja. I 2005 kjøpte Jean Merlaut Camensac. Han er eier av Dudon, bestselgeren på polet, samt Gruaud Larose. Han kjøpte med sin niese Villars Loubet. De eier som slekt en rekke eiendommer.
1999 Château Lanessan
Ruby. Lightly scented, blueberries, dark fruity nose, light nose. Fresh acidity, ripe tannins, vanilla, blueberries and spices, good length. 89
Her lages 200.000 flasker årlig og slottet har tradisjonelt vært klassifisert som Cru Bourgeois Superieur. Slottet har 240 hektar eiendom men bare 45 hektar vinmark. 7500 til 10000 planter per hektar. Dyp grus over knust kalkstein, 60CS 35M 4PV 1CF, 1/3 nye, 1/3 1 år, 1/3 2 år gamle fat. 30 år i snitt på vinplantene. Samme familie siden 1793, da Delbos familien som fortsatt eier grunnla eiendommen. 8 generasjoner . Mange mener slottet burde vært en del av 1855 klassifiseringen men eieren den gang fryktet høyere skatt og ønsket ikke å la eiendommen bli klassifisert, noe etterkommerne nok har angret på. På den annen side, slottet hadde kanskje ikke vært i familiens eie fortsatt om de hadde blitt klassifisert med eiendommens verdiøkning og dermed økte arveavgifter som dette ville medført.
2012 Château De Lamarque
Ruby. Blueberries and cassis, scented, red berries nose, floral. Fresh acidity, ripe tannins, dark fruity, leaner bodied, anise and spices, good length. 89
Her lages 240.000 flasker tidligere klassifisert som Cru Bourgeois Superieur Eiendommen er på 110 ha, 7000 per ha, grus over gunz og mindel samt noe leire og sandstein. 45CS 35M 15CF 5PV med 35 år gamle vinstokker i snitt og 25 prosent nye fat.En av Bordeaux’ eldste eiendommer. Antagelig en treborg pfra 800 tallet, dagens slott har deler fra 1000 og 1100 tallet, Gaibert de Fumel fikk bygge garnisonen Lamarque fra 1050.
Resten av dagens borg er bygget på 1300-tallet. Og selv om slottet har hatt forskjellige ætter som eiere og vært setet tidvis for en rekke høyadelige, selv kong Henry V av England her en periode, samt hertugen av Glouchester (gloster) eide fra 1414 til 1447, så har etterkommerne etter Fumel hatt oppsyn med eiendommen. Vinproduksjon fra 1400-tallet men det ble benyttet av slottets eiere, en av disse var hertugen av Epernon, i 1587 frankrikes øverste adelsmann utenom kongefamilien, en mann med noen titalls titler.
Fumelslekten har eid, Mouton, Margaux, Haut-Brion, La Tour Carnet, en annen 1100-talls festning, og en av ættens eneste overlevende av den franske revolusjonen, Jacques Pons de Fumel kom tilbake til Medoc. Han er tip-tipoldefar til dagens eier, Pierre Gilles Gromand. Hans bestemor var den siste Fumel, Georgine de Fumel, Marquise av Evry.
2006 Château La Lagune
Ruby. Vanilla, spices, blueberries and cassis, richer nose. Fresh acidity, ripe tannins, anise, dark fruity, vanilla and spices, still quite woody. 91
Produksjonen her er på 240.000 flasker og eiendommen er klassifisert som 3 Grand Cru Classé og består av 74 hektar beplantet med 6666 planter per hektar. Mesteparten ligger på den laveste delen av Bordeaux’ grusrygg. 60CS 20M 10CF 10PV, 30 år i snitt, enkelte over 80 år. 50-60 prosent nye fat.
Dukker opp på 1500-tallet og dagens bygning ble til mellom 1715 og 1734. Familien Brunet kjøpte her i 1958 og da var det kun 5 hektar vinmarker igjen etter frosten i 1956. Men de ble nødt til å selge alt i 1962. Ducellier som eide Champagne Ayala eide fra 1962 til 1999 da familien Frey kjøpte begge husene, solgte unna Ayala og kjøpte Paul Jaboulet Aine i Rhône. Frey eier også en del av Billecart Salmon og i 2014 kjøpte de Chateau de Corton Andre i Burgund.