763 Views

I albariñoens rike

September 11, 2017
I albariñoens rike
Skrevet av:

administrator

Tekst: Portugal
Foto: Marius Odland

Duftende av appelsinblomst og akasie, tørket sitrusskall, grapefrukt og fersken, fyldig og rund i munnen, men alltid balansert av en frisk syre og kanskje et ørlite streif av salte mineraler fra havet. Det er slik god albariño skal smake. Bli med til Rias Baixas, albariñoens rike i Galicia.

Kystlinjen i det nordvestlige hjørnet av Spania er ikke ulik vår egen, med fjordarmer som graver seg inn i landet og elver som munner ut i havet. De grunne fjordene kalles Rias og navnet Rias Baixas betyr dermed de nedre fjordene.

Mild og vått er ord som beskriver klimaet i Rias Baixas. Årlig regnfall er 1786 mm. Til sammenligning er dette omlag dobbelt så mye nedbør som i Trondheim, dog mindre enn Bergen. Det våte klimaet gjør meldugg og råte til en utfordring, men over 2200 soltimer sør- ger for full modning av druene. Vinmarkene er små og mange av bøndene leverer druer til kooperativer eller har kontrakt med andre produsenter.

Det er albariño det handler om i Rias Baixas og druen dyrkes på hele 94 % av det registrerte vinmarksarealet. På mange måter kan albariño minne om riesling grunnet sin friske syre og mineralske karakter, og en fantasifull teori som neppe er riktig, er at albariñodruen er en etter- kommer av riesling som tyske pilegrimer hadde med på vei til Santiago de Compostela.

Albariño er en liten drue med tykt skall som gjør den motstandsdyktig mot uhumskheter det våte klimaet fører med seg. Den vokser gjerne bundet opp i tradisjonelle pergola som består av høye granittpåler og wire som gjør at den vokseglade albariñodruen kan klatre opp og bre seg utover som et grønt tak for å gi skygge til grønnsaker som dyrkes under. De siste tiårene er det også blitt vanlig å binde opp i mer moderne systemer.

Aroma- og smaksbilde spenner seg fra det grønne, urtete, til blomstret duft av hvite blomster, akasie, appelsinblomst, fersken, aprikos og mandler. Som nevnt har den noen fellestrekk med riesling, men ferskenkarakte- ren kan også minne om viognier og blom- steraromaen om pinot gris.

I tillegg til Albariño er det 5 andre grønne druesorter tillatt i appellasjonen. De er ikke uvesentlige siden de gir det lille ekstra i en blanding med albariño som noen ganger kan være litt hul midt i smakspartiet. Treixadura må plukkes tidlig for å beholde syre og gir da en frisk fruktaroma i en blend, men bidrar ikke særlig på fylde. Loureira dufter av laur- bærblader og bidrar med balsamico-aromaer og en bløt ferskenkarakter i vinen. Godello og torrontés er også aromatiske, mens den sjeldne druesorten caiño blanco, som bare finnes i Rias Baixas, gir en mineralsk karakter.

Albariño, med eller uten sine fem følgesven- ner, er svært ofte fremstilt i ståltank ved lave temperaturer. På denne måten tar man vare på druens aromatiske karakter og gir vinene et veldig rent og fruktig uttrykk. Mange bruker også kunstig fremstilt gjær som ytterligere forsterker den fruktige stilen.

Noen produsenter velger å la vinen gå gjen- nom malolaktisk gjæring der den harde eple- syren brytes ned til melkesyre, og vinen får et rundere uttrykk. Andre velger å unngå det for å bevare størst mulig friskhet.

Albariño lagres vanligvis ikke på eikefat, nettopp fordi det søkes en ren, aromatisk stil. Men det eksperimenteres likevel med fat, og vinene blir gulere i fargen, fyldige, smøraktige og krydrede. Noen ganger kan det faktisk smake som om vinen har vært på fat, selv om det ikke er tilfelle. Det er lagring på bunnfall og omrøring av de døde gjærrestene i lang tid, som kan få en til å lure siden vinen får en fyldigere munnfølelse med flere tørrstoffer og større kompleksitet.

På 80-tallet tok ideen om å lage en egen appellasjon for albariño form. Det var Marisol Bueno som fikk oppgaven med å heve kvaliteten på områdets viner. Hun og mannen Javier Mareque kjøpte eiendommen Pazo de Señorans og plantet de første druene her i 1979. Marisol er en sterk dame med meningers mot og ville at alle skulle dyrke albariño, en drue som var sett på som den kvalitativt beste druesorten. Målet var å endre folks holdning og skape en moderne vin. Det langsiktige arbeidet ga resultater og Denomi- nación Origin (D.O.) Rias Baixas oppnådde full D.O.-status i 1988, med Marisol i presi- dentvervet.

Rias Baixas har i dag fem underområder. Val do Salnés ved kysten er den eldste og opprin- nelige appellasjonen og utgjør halvparten av 11 arealet i dagens D.O. 70 % av vinbøndene holder til her. Jordsmonnet er elveavsettinger med granitt under og viner herfra er syrefriske med en ørliten saltsmak.

Condado do Tea ligger ved elven Tea, en bielv til Miño. Siden dette området ligger lenger inn i landet er det tørrere og varmere her og vinene er ikke fullt så aromatiske.

O Rosal ligger langs Miño-elven og på andre siden av elven som også danner grensen til Portugal ligger Vinho Verde, en region som deler mange av de samme druene og den grønne frodigheten som Rias Baixas byr på.

Elven har lagt fra seg mye grus og sand i Rosal og jordsmonnet gir god drenering. To timer etter det har regnet er det tørt igjen. Granitt finnes her også, men mye dypere nede. Disse forholdene gir viner med mindre syre enn i Salnes, mer smak av mineraler og et tydelig ferskenpreg.

Det lille Soutomaior som ligger i åsen over Vigo-elva og Ribeira do Ulla lenger inn i landet er de nyeste underområdene, registrert i henholdsvis 1996 og 2000.

For å skrive navnet på underappellasjonen på etiketten må vinen være en blanding der albariño og en eller flere av de øvrige tillatte druene utgjør minst 70 %. En vin laget på 100 % albariño kalles D.O. Rias Baixas og kan angi druenavn på etiketten. Druene kan komme fra hvor som helst i appellasjonen.

Uansett hvilket område og drueblanding vi- nen måtte være byr Rias Baixas på ubestridelig matvennlige viner. Galicia bugner av sjømat, lekre skalldyr, østers, kreps og hummer, mange sorter fisk og selvfølgelig de verdensbe- rømte rankeføttingene. Syrefriskheten i vinene løfter skalldyrene opp i himmelen og takler smørsauser på strak arm. De aromatiske, appetittvekkende vinene er også ypperlig som aperitiff. Det finnes en albariño for enhver anledning.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy