Karrieren til pelaverga begynte som en enkel bordvin. Denne karrieren tok slutt da vinmakere besluttet å fokusere på nebbiolo og barbera, rett og slett fordi de hadde kunder for disse vinene. I tillegg var det daglige måltid ledsaget av dolcetto, som ble hverdagens vin. Og hvis det ikke i våre dager hadde vært mote for å oppdage ukjente, stedsegne druer, ville ingen ha kommet tilbake til pelaverga. Synd, fordi den er rett og slett deilig! Det var ikke før for tjue år siden at pelavegra kan skryte av DOC-status. I Verduno hvor den kommer fra, er det bare 13 vinmakere som dyrker denne druen. Hvis du liker sofistikerte ting, er pelaverga for deg. Dempet når det gjelder farge, krydret på ganen med aromaer av jordbær og hvit pepper. Det er ikke mye kropp, det er ikke garvesyre, men den har en karakter og syrlighet som gjør den til en ideell følgesvenn for daglig pizza eller den piemontesiske delikatesse Tajarin med kjøttragu. Jeg anbefaler det også for tunfiskbiff med grovmalt sort pepper. Yummy! Den beste pelavegraen kommer fra Fratelli Alessandria. Og det er neppe overraskende, da det er denne produsenten vi skylder mest når det gjelder pelavegras tilbakekomst til den internasjonale arena. Fratelli Alessandria vet hvordan man gjør upretensiøs, velsmakende og fyldig pelaverga. Det kan ofte sammenlignes med de beste flaskene fra Beaujolaisregionen! Det vi har her er saftig frukt, men også interessante jordlige aromaer, samt noter av sopp og sterkt krydder i munnen. Den andre mesteren av pelaverga er Castello di Verduno. Hans pelaverga har en høyere syrlighet, det er kirsebær med en dose chili. Det beste er at produsenten også vinifiserer pelaverga som hvitvin. Vino Bianco Bellis Peremis 2013 er blomstrende, men smaken av ost og pepper er også merkbar, det er parmesansmak og salt på ganen. Vinen er myk og veldig hyggelig. Det er et tvetydig møte med pelaverga. Castello di Verduno gjør en musserende vin fra denne druen i tillegg: S-Ciopeta Brut 2011. Den modnes på bunnfallet i to år. I nesen kan vi føle markjordbær med noter av kjeller, veldig fruktig og litt søtlig på ganen. Det er en perfekt match med modnet geitost, spesielt sammen med piemontesiske Cugnana (et slags syltetøy laget av druer, pærer og fiken, med hasselnøtter og mandler). Går vi tilbake til den røde, så prøv vinen fra Poderi Roset – den har overraskende intens farge. Dette er veldig skarp og morsom pelaverga. I kontrast, gjør Cadia pelaverga med toner av overmodne markjordbær, jordbær og tomater, litt kjøttfull og definitivt forskjellig fra de andre.
Nascettas nye historie er enda kortere – den er offisielt inkludert i listen over tillatte druer i Langhe-regionen så sent som i 2010. Likevel er første referansen til denne stedsegne druen i Piemonte, funnet i den store «Essay on Universal ampelography» av grev Giovanni di Rovasenda fra 1877! Den går under navnet anascetta, og ble et navn som snart skulle bli brukt av Valter Fissore som setter det på etiketten av sin vin, mens bruken av navnet nascetta ennå ikke er tillatt. Valter Fissore er svigersønn av den berømte vinmakeren Elvio Cogno. Det er deres og Daniele avios’ innsats – fra Le Stretta vingården – som vi skylder gjenopplivingen av denne fantastiske hvite druen. Nascetta i sin ungdom ligner muscat i nesen, men den har et stort lagringspotensialet og har et livsløp som en riesling. Som ung vin lukter det ananas, banan og urter, men med alderen kommer noter av honning, bokhvete og bensin. Le Stretta tilbød meg nascetta fra 2003, og både den friske syrligheten og kryddertonene holder seg på et høyt nivå. Det høyeste nivået av nascetta er også presentert av Elvio Cogno – hver vintage er sitrusaromaer i perfeksjon og med kryddertoner av pepper og en energisk kropp. Valter Fissores elev – Davide Vietto (Azienda Agricola Vietto) gjør en noe enklere nascetta. Hans hvite viner er usedvanlig levende, skarpe og salte som parmesan. Nascetta har blitt gjenopplivet i Novello og fått sin Novello DOC tildelt, men det er også gjort en interessant tolkning av denne druen fra Sinio, av Enrico Rivetto. Han har prøvd i årevis å lage den mest ekte og rene nascetta. Det virker som den ideelle tolkningen er druens levende og frodige natur, spontanitet og spiciness som gjør druen lagringsdyktig i mange år og utvikler seg til en vin som forfører og som blir sensuell og moden. Piemonte er ikke bare røde viner og Barolo. Piemonte har også nascetta!
