Den eldste juletradisjonen

Juleølets historie i vårt land har dype røtter som strekker seg tilbake til før vikingtiden. På den tiden var det ikke maten som stod i fokus, men heller ølet. Ordet jul kommer fra ylir, som betyr «å stelle istand til moro». I det episke diktet «Haraldskvedet» omtales julefeiring som «å drikke jul,» og det var nettopp øldrikkingen som dominerte denne høytiden.

Juleøl har i tillegg til en lang historie også en variert utvikling når det kommer til ingredienser, smaker og bryggeteknikker. Før i tiden skulle juleølet være mørkt og sterkt, og det var vanlig å tilsette einer og røykmalt i tillegg til andre ting fra gården, for å gi ølet en spesiell karakter.
På primstaven ble julen markert med et ølhorn, som strakte seg fra 25. desember til 13. januar. Den norrøne julefeiringen inkluderte et viktig øldrikkingsritual, som var så essensiell at den ble videreført selv etter kristningen av landet. Folk nektet å gi avkall på denne tradisjonen, og derfor valgte styringsmaktene klokt å gi den gamle skikken ny symbolsk betydning i stedet for å avskaffe den.

Kirken prøvde å gi kristen mening til de hedenske festene ved å knytte dem sammen med viktige kristne merkedager. De oppfordret også folk til å feire med mye mat og drikke. Likevel klarte de ikke å erstatte den norrøne «jól» med «Kristmesse», tilsvarende engelske «Christmas». Nordmenn holdt fast ved sine tradisjoner rundt feiringen.
I både Frostatingloven (Trøndelag) og Gulatingsloven (Vestlandet, senere alt fra Agder til Sunnmøre, inkludert Valdres og Hallingdal) var det påbud for bøndene om å brygge øl; «Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, bonde og husfrue like mye hver, og signe ølet den hellige natt (julenatten) til Kristus og hellige Maria som takk for år og fred».

Det har vært brygget øl til jul i minst 1500 år i dette landet. Ølhistoriker Lars Marius Garshol tror det har pågått enda lenger «Det har nok sikkert vært brygget øl mye lenger enn det. Eldste ølfunn i Skandinavia er Refshøjgaard i Danmark og datert til 2800 f.Kr. Mest sannsynlig er det riktige nærmere 6000 år med ølbrygging her til lands».

Juleølet får fotfeste

Den kommersielle bryggingen av juleøl startet på slutten av 1800-tallet og har svingt i popularitet før og etter verdenskrigene. På midten av 1930-tallet begynte det industrielle juleølet å få skikkelig fotfeste, så de fleste bryggeriene brygget juleøl. Under krigen ble forbudt med å lage juleøl, men tradisjonen ble tatt opp igjen omtrent 10 år etter krigen sluttet. Som er, kanskje ikke helt tilfeldig, rundt samme tiden hvor bokk og bayer-stilene avtok i popularitet, mens pilsen virkelig tok over som den mestselgende ølstilen.

Juleølet har siden vært en viktig del av julen og bryggerienes egne tradisjoner.

Salget har gått noe i bølgedaler, men i 1993 ble det sterke juleølet forvist til Vinmonopolet hvor vi har bedre oversikt over salg og antall juleøl som har vært tilgjengelig.

I fjor var det nesten 400 juleøl tilgjengelig, med brorparten norske øl. Dette viser hvor dypt forankret juleølet er i vår kultur og tradisjon, og hvordan det har utviklet seg og vokst gjennom tidene.

Det moderne juleølet

Dagens juleøl er ikke brygget på ‘malt tilsvarende bonden og konen sin vekt’, som det engang skal ha vært slik juleøl skulle brygges. Man skulle brygge juleøl tidligst 14 og senest 8 dager før jul. Det er det heller ingen som gjør lenger. Når de fleste av oss svetter over varme sommerdager, svetter bryggerne over bryggekjelene sine for å gi oss juleølet.

Det var ingen definisjon på hva slags stil et juleøl skulle være før i tiden, men det skulle være sterkt og godt. Legg til at man ofte tilsatte ting fra hvert enkelt gårdsbruk, men ofte også sukker eller tobakk, samt andre røkte maltet eller brukte einerlog.
Da sier det seg selv at juleøl var forskjellig fra bonde til bonde, gård til gård og bygd til bygd. Siden ølet skulle være «sterkt og godt», er det nok et langt stykke mellom datidens juleøl og nåtidens mørke lager på 4,5% man finner i dagligvaren.

Men er det juleøl?

Er det så enkelt som å bare skrive ‘Juleøl’ på en etikett, så er det juleøl? Ja, så lett er det, faktisk.

Industribryggeriene lager et mørkt eller sterkt lagerøl som er maltdrevne, slik at det ligner ølstilene bayer og bokk.
Håndverksbryggeriene har ekspandert utvalget både på de mer tradisjonelle stilene, hvor de har kraftigere smakstoner, men aller mest på nye stiler.
Disse kan passe bedre både før og etter maten, da vi har et stort spenn i hva vi spiser til jul og en mørk lager ikke dekker alle behov.

Nye tradisjoner oppstår og julefeiringen endrer seg. Vi legger til oss forskjellige vaner og hva vi vil ha i jula, fordi smaken er forskjellig. Noen liker lyst, andre mørkt, noen liker søtt og atter andre surt eller salt. Da skal de kunne få det og være en like stor del av julen, som de som vil ha sine tradisjoner ved hevd.

For dette kokes lett ned til smak og behag. Hva man er vant til og hva man er fortrolig med. Det handler også om åpenhet for nye ting. Norske bryggerier utvider norsk jule- og ølkultur med sine unike brygg til høytiden.
For det norske juleølet har en bredere definisjon enn noe annet sted.

Komplett guide: Det beste ølet til julematen